En annerledes julefeiring

Julen er over, selv om jeg helst vil tro at det er juli.
Her er vi naa, paa TIWI hotell i Mombasa:

Jul 2007:

Frokostbuffet, bading, soling, handling, kaffemat, juleevangeliet paa stranda...

...gikk rundt palmetre og sang julesanger...

...og fantastisk julemiddag! De tre vise:

1. juledag: Kamelriding langs strandkanten:

Kvelden ble feiret slik, med middag ved bassenget:

Konklusjon:

Vi har det helt fantastisk,

men ingenting er som norsk jul=)

Juletider

Nå er vi tilbake i Nairobi og det er under en uke til julaften. Utrolig. Tida går fort. Vi har allerede vært her i over to måneder. Det er godt å være her nå og bare slappe av, være en del av misjonærfellesskapet, lære nye ting i undervisning på formiddagen, bade i bassenget (frivillig og ufrivillig) eller ta taxi til kjøpesenter og spise brownies. I går satt jeg i 6-7 timer og ble flettet. Så gikk den dagen også.

Jeg fikk pakke fra Norge for noen dager siden, så nå koser vi oss med julekaker, sjokolade og snop. Prøver å få julefølelsen, men tror jeg må gi opp det i år:)
Så må vi ikke glemme hva jul handler om, enten vi er i Norge eller andre steder i verden.

Har tenkt på det i det siste, som det står i en sang:
Where would I be if Jesus didn’t loved me?
Where would I be if Jesus didn’t came?

Hva er livet uten Jesus her i verden?
Hvordan møte sorg og smerte uten han?
Du er fattig som må vandre helt alene,
derfor kom og legg din byrde på Guds Lam!

Venner på besøk

Det er en tidlig desemberkveld, ute blinker uvisst antall stjerner, latteren sitter løst og lukten av vafler og kaffe fyller stua. Endelig er det vår tur til å si "karibu" (velkommen). Vi har fått besøk, men ikke av hvem som helst. Inne i stua vår her på tomta i Pokot er vi sammen to familier som har gått gjennom en tung periode og som sitter inne med mange tøffe inntrykk. De fire voksne og ti barna er fra Mount Elgon, fjellområdet der krig og uro har vært en del av hverdagen i flere uker. Hjemmet deres er jevnet med jorda og de er blitt tvunget på flukt. Nå har de fått leie et lite hus i sikkerhet her i nærheten, men de er svært fattige på materielle goder. Midt i alt dette går det takkesanger og takkebønner til Gud, for at han har beskyttet dem og for alt han velsigner dem med. Det er som om det står skrevet over livene deres 2. Kor 6,10: Vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har intet, men eier likevel alt.

"Å, skal jeg ha noe på?" Jenta ser opp med spørrende øyne når en av oss prøver å forklare at vi ikke pleier å spise brød uten pålegg. Så fyller hun tallerken med drops, vannmelon, muffins og vaffel. Dette er noe annet enn maisgrøt, ris og bønner. Alt smaker så søtt, synes ungene. Etter en stund ser vi at noen av de minste lister seg ut altandøra. Stakkars, vi skulle jo vist dem badet, er vår første tanke. Vi kikker ut og blir enige om å ikke gå barføtt i trappa med det første.

Denne kvelden skulle vi etter planen tilbringe på ungdomsleir i Kongolai. Da vi kom frem dit tidligere på dagen, var det ingen leir. Misforståelse. En av de første dagene i Nairobi fortalte Jostein Holmedahl om livet sitt og de stengte dørers ledelse. Det kjente vi virkelig på da vi senere, etter bading og vannkrig med kenyanske unger i en stor elv, sang og vitnet for flere titals voksne og barn.

Så tok vi en telefon til våre venner, evangelistene fra Mount Elgon, og inviterte familiene deres hjem til oss. Det ble en vellykket og uforglemmelig kveld, både for dem og for oss TeFT-ere. Helt til slutt sang vi noen sanger sammen, om himmelen og takk til Jesus! Denne dagen hadde Gud planer for som vi ikke visste om på morgenen i dag, sa en av evangelistene da han takket for kvelden. Vi fikk enda en gang vandre i ferdiglagte gjerninger.

Johanne med minstemann, lille Amos.

Advent og julestemning i Afrika

Først av alt så må jeg si at jeg lever. Til dere som har hørt lite fra meg i det siste. Og jeg lider fremdeles ingen nød.

Det er 1. desember og julemusikk fyller stua vår her i Pokot. ”…julen den er her, med julenek og grønne juletrær. Snøen faller hvit og tett…” Jeg kikker ut. Nei, det stemmer ikke. Grønt gress og sola skinner fra skyfri himmel.

Her i Afrika slipper vi tykke vinterjakker, votter og lue. Som sikkert også var tilfelle den første julenatt i Betlehem. Jesus ble sannsynligvis lagt i en krybbe, muligens i ei jordhytte.

Ingen julenisser prydet butikkvinduene, ingen lys blinket i gatene, det fantes ikke julemarsipanpølser eller hjertepepperkaker. Hmm, det minner faktisk om slik vi har det her. Kanskje Maria også bar Jesusbarnet på ryggen?

Jeg er i julestemning. Ikke norsk julestemning, men kanskje mer bibelsk...

Høsten er stor!

”Etter et opphold i Pokot, reiser du ikke den samme hjem igjen”, fikk vi høre fra Morten da vi kom her for snart fire uker siden. Jeg begynner snart å tro det. I det siste har vi fått være med på veldig mye og det har preget oss, på forskjellige måter.

"Herre! Du er vår far. Vi er leire, og du er den som former oss, et verk av din hånd er vi alle sammen."

Jes. 64, 7

"Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle." Jes. 9, 2

Her i Pokot skjer det store ting for tida. Det er åpne dører for evangeliet, mange tar imot Jesus og flere tusen står i kø for dåpsundervisning. Møter holdes på markedsplasser, noen har gått i flere dager for å komme på kvinneundervisning, hele samfunn blir forandret og pokotfolket sier at dette er det bare Guds ord som kan gjøre.

"Jeg vil gi frelse til dem som lengter etter den." Sal. 12, 6

"Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." Rom. 10, 13

Praise the Lord! Amen.

Men: "Hvordan kan de tro på en som de aldri har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?" Rom 10

Jo, det drives arbeid her i Pokot. Misjonærer reiser ut og lokale evangelister læres opp. Likevel så opplever vi et sterkt rop om hjelp. Hedenskapet råder og det er så mange som ennå aldri har hørt om Jesus.

"Og hvordan kan de forkynne uten at de blir utsendt? Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!" Matt. 9, 37-38

I fjellene her lever det folk som aldri har hørt navnet Jesus og som går fortapt uten å ha fått en sjanse til å velge Livet:

Mitt første møte kenyanske leger

Her i Kenya skjer ikke ting alltid som planlagt, uventede ting dukker opp og noen ganger kan det gå litt heftig for seg. Gårsdagen er et eksempel på det.
Det hele begynte med en uskyldig vannkrig. (Av hensyn til lokalsamfunnet på Karmøy så unngår jeg å nevne navn.) Krigen utviklet seg og endte med knuste colaflasker og blodige hender. Heldigvis er jeg så heldig å ha en tante i nabohuset som kunne ta meg med landcruiseren til Makutano. Sprit i sårene, tre sprøyter med bedøvelse og to store, svarte sting ble resultatet av denne tilsynelatende uskyldige vannkrigen. Jeg trøster meg med at det kunne gått så mye verre.

Jesus - verdens lys!

Dagen i går kommer jeg aldri til å glemme.

Et lite spedbarn sover trygt på mors rygg, i gatene leker små barn, unge gutter reparer velbrukte sykler, en ung mor venter tålmodig på en eller annen som vil bytte bananer mot noen shilling, en gammel mann sjangler beruset bortover veien og fjortenbarnsmora henger opp dagens nyvaskede klær. Der, midt i mylderet av folk i sine daglige gjøremål, kjører vi landcruiseren inn. Høytalere plasseres på taket og etter hvert får vi mikrofoner og lyd til å fungere. Glad sang og musikk fra lokale kristne runger over plassen. Folk samler seg rundt og synger med.


Det er sterkt å stå der framfor folkemengden og fortelle videre det jeg har fått sett hos Jesus. Han er min frelser, min Gud og min Far. I dag spør Jesus deg, som han sa til den blinde mannen ved Jeriko; What do you want me to do for you? Jesus vil at du skal få se, få se hva han har gjort for deg. ”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv” (Joh.3,16)

Vi synger og vitner om Jesus. Jostein bruker eksepler og spør engasjert om det er mulig å være litt kristen!? Flere rister på hodet. Hapana (nei), enten så tror du på Gud, eller så gjør du det ikke. Han stemmer i ”I have desided to follow Jesus, I have desided to follow Jesus. He is my savior, and I need him.” Mange synger med. For noen er det bare ord, mens andre synger med hjertet.
Det er tid for forbønn. For de som vil ta imot Jesus som sin frelser. Mange kommer frem. Menighetsarbeidere fra kirka ber og det er lett å merke at Jesus er midt i blant oss.
Solen steker, noen sykler forbi, hønene klukker upåvirket bortover gata og møtet avsluttes.

Etter fotballkamp og god middag i jordhytte, er det blitt kveld og stummende mørkt. Guttene drar i forveien med alt teknisk utstyr. Det er tid for film. Et hvitt laken henges opp på kirkeveggen og enkle trebenker plasseres på gresset. Bare et fåtall av de fremmøtte får sitteplass. Under millioner av lysende stjerner, midt i flokken av forventningsfulle mørke barn og voksne i alle aldere, sitter jeg og ser på En pilegrims vandring, på swahili. Pilegrimen Safiri får mye medfølelse fra pokotene. Klapping og lettelsessukk høres når han får se Jesus på korset og den tunge sekken på ryggen faller av. Filmen stoppes og en leder i menigheten kommer frem. Midt i mørket går det ut en innbydelse om å følge Jesus, verdens lys. Flere rekker sine hender opp mot himmelen og Gud hører den hjelpeløse synderens bønn.
”Midt i nattens mørke blinker Som et fyrlys Jesu navn Og hver hjelpløs seiler vinker Inn til frelsens trygge havn. Og når solen mer ei skinner, Jesu-navnet lyser enn! Da den frelste skare synger Høyt dets pris i himmelen!”

Vær med å be for arbeidet der ute og for de som fikk et møte med Jesus denne dagen, og takk for at det er noen som er villig til å bruke livet sitt til å forkynne evangeliet til folk som aldri har hørt!
”Å, må ingen bli tilbake Under pilgrimsferden hjem! Må vi alle der få møtes, Salig nå til målet frem!”

Vi er i bushen

Du vet at du er i Afrika når:

• du føler deg som et riskorn i en kaffesekk
• paraplyer brukes til å skjerme for sola
• fem minutt kan bety et kvarter eller nærmere en time
• det er vanlig med strømbrudd, også på kjøpesenter
  

Du vet at du har vært en stund i Afrika når du:

• ikke kommer på at den du snakker med har en annen hudfarge
• det ikke bare er sjarmerende med ”african time”
• begynner å fryse hvis det ikke er sol en dag
• blir lei av ustabile strømforhold. Eks. Det er kveld, etter en lang dag på reise fra Nairobi til Pokot. Deilig med en dusj før sengetid, tenker jeg. Får akkurat tatt sjampo i håret, så blir det bekmørkt og det varme vannet forsvinner. Å nei, hvorfor tok jeg ikke med meg lommelykt!? I Dusjen? Ja, her kan det faktisk være like nødvendig som Head and Schoulders. Første kalde opplevelse i Pokot.
• har sittet på gudstjeneste i 2 timer og blir overrasket over at det nærmer seg slutten
• spiser teramittmaur som popcorn
• glemmer hvordan hester ser ut uten striper
• irriterer deg over ”kjendis-statusen”. Har du noen gang drømt om å være konge eller dronning eller å bli gjenkjent på gata? Reis til Kenya og helst litt utenfor byene. Du kommer til å lengte tilbake til den anonyme tilværelsen og synes synd på de som alle vet hvem er. Tenk så heldig du er som kan gå i gatene uten å bli ropt etter, uten å bli studert og lagt merke til, bli håndhilst på og sett opp til. Det er bedre å være norsk student i Bergen enn mzungu (hviting) i Pokot. Men bare på dette området.

"Onkel Ole" er ekspert på å tilberede delikate innsektssnacks.

Ellers så ma jeg si at jeg trives veldig godt her ute i Afrika, og nå spesielt i Pokot. Tar en prat med folk mens vi går langs veiene, eller på stien til byen. Noen er på vei mot samme mål som vi, andre går i motsatt retning.

Besøkte en skole for blinde i dag og det var en spesiell opplevelse. Fint å se at de har slike tilbud, at barna får muligheten til å utdanne seg og føle at det er bruk for dem, på tross av at de har et handicap. Stor glede og takknemlighet hos barna, og for et nivå! Noe av det vi lærte i fysikk i andre klasse på videregående, ble de ferdige med i 6.klasse.

Deilig å komme vekk fra byen. Jeg nyter livet her! Gleder meg over alt jeg får oppleve og lurer på hva i alle dager jeg tenkte på da jeg vurderte å studere dette året. Ellers kan jeg jo nevne at jeg har hatt et intervju på engelsk i tre kvarter i dag. Her kan vi ikke være redde for utfordringer.

Kan ikke love mye oppdatering her de nærmeste fem ukene pga at internett-tilgangen er svært begrenset. Ha en fin dag videre og ta vare på deg selv!

”Nærmere, o Jesus Krist, til deg! Nærmere hva enn det koster meg! Nærmere i morgen enn i går, Nærmere, o Herre, år for år.”

Kibera-slummen

Litt bilder fra dagen i dag. Besøk i den Lutherske kirka og en skole for små barn i Kibera. Etterpå gikk vi rundt i slummen som huser ca 1 million innbyggere. Fikk både høre og se hvordan forholdene er der.

Vi knytter nye vennskapsbånd!

Takknemlighet

Jeg har tenkt og tenkt. Hvor skal jeg begynne? Hva skal jeg fortelle? Det finnes ikke ord for å beskrive hva jeg har opplevd i dag.

Vi har vært i slummen. Kawangware. En halvtimes kjøretur herfra, et lite stykke fra ambassadørboligen vi besøkte på søndag. Bølgeblikkvegger og bølgeblikktak i ulike farger, søppel overalt, små barn springer nakne i gatene, støv og skitt. Dette er ord som mildt beskriver slum i Afrika. Slik jeg har fått det fortalt. Men dagen i dag har vist meg noe annet. Det handler om å se forbi det ytre og tenke på hvilken verdi hver enkelt har. Guds skaperverk og Hans elskede barn.

Takknemlighet er det jeg sitter igjen med. Jeg er takknemlig for at vi fikk komme og besøke disse flotte menneskene, se deres glede og hvor mye det betydde at vi brukte energi på å leke med dem. Takknemlig for at vi ble så godt mottatt, fikk synge og vitne om Jesus for dem, opplevde at det er nasjonale som brenner for å hjelpe sine egne og at det er muligheter for å utvide arbeidet, bare de får nok midler.

Jeg er fylt av takknemlighet til Far i himmelen. For at små barn folder sine mørke hender og ber til Han som er veien, sannheten og livet. For at ansiktene lyser opp når de frimodig synger om Jesus. Det nytter å drive misjon! Det har jeg fått merke ekstra sterkt i dag.

Samtidig kjenner jeg på sorg. Sorg over de som aldri får en mulighet til å høre evangeliet. Over de som ikke vil ta imot. Gategutter som sniffer lim for å flykte fra virkeligheten, foreldre som forlater barna sine, barn som aldri kommer til å bli fri fra sykdom og fremtidsdrømmer som aldri blir virkelighet. Jesus ønsker å dra dem opp av den dype gjørmen og sette deres føtter på en klippe. Vær med å be om at Han må sende noen i deres vei, slik at vi kan være sammen i himmelen hos Jesus!

Deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler og med palmegrener i deres hender. Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet. (Åp. 7, 9-10)

Dette er de som er kommet ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. (Åp. 7, 14)
De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer. Solen skal ikke falle på dem, eller noe hete. (Åp. 7, 16)

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. (Åp. 21, 4)
Jeg vil være hans Gud og han skal være min sønn.

(Åp. 21, 7)

Anaweza!

I dag, som sist søndag, var vi på swahiligudstjeneste i to og en halv time. To kor synger sanger som varer i minst 7 min, så det kan ta sin tid. Ja, jeg tok tida. Vi fikk tolk under talen. Kanskje presten så at jeg ikke er altfor stødig i engelsk, så jeg fikk egen tolk;-) Luksus eller!?


Det var litt spesielt å synge denne gangen. Presten sa "..så får vi sang av gruppa fra Norge...". Fra benkeradene stemte Lene i "Anaweza..." og vi svarte med "..anaweza.." mens vi gikk oppover midtgangen. Hele forsamlingen ble helt i hundre og sang med. Noen begynte å spille piano og gitar og vi fortsatte å synge da vi kom opp. Vi har alle samme Far i himmelen og det kjente jeg ekstra sterkt under denne sangen, når vi kunne synge sammen på samme språk.

Hilser med et vers fra talen i kirka, Joh 8, 36:

"Basi Mwana akiwaweka huru,

mtakuwa huru kweli kweli."

"Får da Sønnen frigjort dere,

da blir dere virkelig fri."

New friend

Noen av oss var i sjiraffpark i dag!

Store, rare, men søte dyr.

Jeg har fått en ny venn!

Ikke så veldig behagelig opplevelse, men en erfaring rikere;-)