Jesus - verdens lys!

Dagen i går kommer jeg aldri til å glemme.

Et lite spedbarn sover trygt på mors rygg, i gatene leker små barn, unge gutter reparer velbrukte sykler, en ung mor venter tålmodig på en eller annen som vil bytte bananer mot noen shilling, en gammel mann sjangler beruset bortover veien og fjortenbarnsmora henger opp dagens nyvaskede klær. Der, midt i mylderet av folk i sine daglige gjøremål, kjører vi landcruiseren inn. Høytalere plasseres på taket og etter hvert får vi mikrofoner og lyd til å fungere. Glad sang og musikk fra lokale kristne runger over plassen. Folk samler seg rundt og synger med.


Det er sterkt å stå der framfor folkemengden og fortelle videre det jeg har fått sett hos Jesus. Han er min frelser, min Gud og min Far. I dag spør Jesus deg, som han sa til den blinde mannen ved Jeriko; What do you want me to do for you? Jesus vil at du skal få se, få se hva han har gjort for deg. ”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv” (Joh.3,16)

Vi synger og vitner om Jesus. Jostein bruker eksepler og spør engasjert om det er mulig å være litt kristen!? Flere rister på hodet. Hapana (nei), enten så tror du på Gud, eller så gjør du det ikke. Han stemmer i ”I have desided to follow Jesus, I have desided to follow Jesus. He is my savior, and I need him.” Mange synger med. For noen er det bare ord, mens andre synger med hjertet.
Det er tid for forbønn. For de som vil ta imot Jesus som sin frelser. Mange kommer frem. Menighetsarbeidere fra kirka ber og det er lett å merke at Jesus er midt i blant oss.
Solen steker, noen sykler forbi, hønene klukker upåvirket bortover gata og møtet avsluttes.

Etter fotballkamp og god middag i jordhytte, er det blitt kveld og stummende mørkt. Guttene drar i forveien med alt teknisk utstyr. Det er tid for film. Et hvitt laken henges opp på kirkeveggen og enkle trebenker plasseres på gresset. Bare et fåtall av de fremmøtte får sitteplass. Under millioner av lysende stjerner, midt i flokken av forventningsfulle mørke barn og voksne i alle aldere, sitter jeg og ser på En pilegrims vandring, på swahili. Pilegrimen Safiri får mye medfølelse fra pokotene. Klapping og lettelsessukk høres når han får se Jesus på korset og den tunge sekken på ryggen faller av. Filmen stoppes og en leder i menigheten kommer frem. Midt i mørket går det ut en innbydelse om å følge Jesus, verdens lys. Flere rekker sine hender opp mot himmelen og Gud hører den hjelpeløse synderens bønn.
”Midt i nattens mørke blinker Som et fyrlys Jesu navn Og hver hjelpløs seiler vinker Inn til frelsens trygge havn. Og når solen mer ei skinner, Jesu-navnet lyser enn! Da den frelste skare synger Høyt dets pris i himmelen!”

Vær med å be for arbeidet der ute og for de som fikk et møte med Jesus denne dagen, og takk for at det er noen som er villig til å bruke livet sitt til å forkynne evangeliet til folk som aldri har hørt!
”Å, må ingen bli tilbake Under pilgrimsferden hjem! Må vi alle der få møtes, Salig nå til målet frem!”