Det hele begynte med en uskyldig vannkrig. (Av hensyn til lokalsamfunnet på Karmøy så unngår jeg å nevne navn.) Krigen utviklet seg og endte med knuste colaflasker og blodige hender. Heldigvis er jeg så heldig å ha en tante i nabohuset som kunne ta meg med landcruiseren til Makutano. Sprit i sårene, tre sprøyter med bedøvelse og to store, svarte sting ble resultatet av denne tilsynelatende uskyldige vannkrigen. Jeg trøster meg med at det kunne gått så mye verre.
5 comments:
Ø då, d såg kje godt ut. Johanne sidde å klybe meg i armen og meine tydeligvis d sama! Off av meg.. God bedring Annemor!
ååååååååååh... grøss.. Eg får frysningar.. Du må ver forsiktige lille venn, passa godt på deg sjøl!
Bler redde for deg når eg ser sånt.. (men du vett koss eg e me sygehus-ting)
Lov meg at du prøve å unngå andre å tredje (osv..) møde me kenyanske leger- jaffal som pasient.. !
Det så helt forferdelig ut!!
Hahaha...Leif Johnny...alltid lika engasjerte!!! :o)
jaja, her kjeme karmøy-hilsen, å det e ikkje ulikt leifern å jera slikkt.. ;) hehe
Post a Comment