Shannah Tovah!

Jeg er helt enig i det som står på bakvinduet til denne bilen. 

En ultraortodoks jøde er unlike any other. 

Vi står ved klagemuren og ser mennene samle seg for å starte høytiden, nyttårsfeiringen. Små gutter kommer sammen med fedrene sine. Alle har en lang krøll på hver side og hatt på hodet. Jeg blir like fascinert hver gang jeg får øye på en av de aller største hattene. Stilig, tenker jeg, og lurer på hvem som er verdige nok til å få bære en slik hatt. Snart begynner noen å synge og danse. Stadig flere blir med og det er lett å se at de tar seg godt av hverandre. Fellesskapet betyr nok veldig mye, tenker jeg. Både unge og gamle hopper rundt i ring og klapper mens skjegget og krøllene flyr til alle kanter. Imens løper de minste guttene etter katter og et par av dem lurer seg til å klatre over gjerdet til damesiden. 

Etter bønner, dans og sang ved muren, fortsetter feiringen hjemme med et stort festmåltid. Vi derimot nøyer oss med kebab i pitabrød på en arabisk kafé. 
Godt nyttår! Eller på hebraisk; Shannah Tovah!