Å ha vannkrig i Dødehavet er "døden". Dette er heller ikke stedet for å lære å svømme. En liten gutt går forbi med en stor saltstein i håven sin. Her er det ikke mulig å samle på krabber, fisker, tang og tare. Det finnes bare stein og salt, i store mengder. Jeg prøver å svømme og finner snart ut at det ikke er særlig lurt. Å få saltvannet i munnen er heller ikke noe som frister til gjentakelse. Det er tykt, varmt og som olje på huden. Skulle bare ønske at jeg hadde tatt med meg en spennende bok, så kunne jeg ha ligget der ute i timevis... Eller ikke.

No comments:
Post a Comment