God påske!

Jeg er frelst av Jesu nåde.

Mine synder sonet er.

Men det er en stadig gåte,

Jesus, at du har meg kjær.

Dog jeg klynger meg til dette,

ja, jeg juble vil det ut:

At for Jesu skyld med rette

er jeg kledt i rettferdsskrud!

Når jeg på min vandring faller,

Jesus er en trofast venn.

Med sin frelserrøst han kaller

og meg reiser opp igjen.

Alltid er han ved min side,

han vil ikke miste meg.

For min synd han måtte lide.

Dyrebar for ham er jeg.

Når mitt livsløp er til ende,

Jesus tar meg hjem til seg.

Da skal jeg ham se og kjenne,

som har fullbrakt alt for meg.

Jeg skal møte mine kjære,

som var med på veien her.

Evig skal vi sammen være.

Tenk, når jeg i Himlen er!

Av Ane Katharine Fredensborg

Kommer du snart?

Står og ser opp mot himmelen.

Hjertet banker

og øynene blir våte.

Du er så langt borte,

så veldig langt borte.

Strekker armene ut,

men de er ikke lange nok.

Regndråper drypper ned på ansiktet

og blander seg med tårene.

Kommer du snart Jesus?

Dere vil høre om kriger

og rykter og krig.

Folk skal reise seg mot folk,

og rike mot rike,

og det skal bli hunger og jordskjelv

både her og der.

Lær en lignelse av fikentreet:

Når grenene har fått sevje

og bladene springer ut,

da vet dere at sommeren er nær.

Slik skal dere også,

når dere ser alt dette,

vite at jeg er nær og står for døren.

Men den dag og time kjenner ingen.

Vær derfor beredt!

La ikke deres hjerte forferdes!

Tro på Gud, og tro på meg!

Når jeg har gjort i stand et sted for dere,

kommer jeg igjen

og skal ta dere til meg,

for at også dere skal være

der jeg er.

Ja, jeg kommer snart!

Amen! Ja, kom Herre Jesus.

(Matt. 24, 6-7, 36, 44. Joh. 14,1-3. Åp. 22, 20.)

Seieren er vår!

Med pølser på termos og norske strikkejakker sitter vi på tribunen og kjenner sola varmer. Det er fantastisk å være i Holmenkollen på en slik dag! God stemning allerede før startskuddet går og helt til siste slutt. "Vi vinner!" Vi? Ja, faktisk. Alle nordmenn jubler fordi en av våre egne kommer først over målstreken. Vi er tilskuere, men vinnere.

Dette minner om noe annet, ikke sant? En mye viktigere seier som en dag ble vunnet. "Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!" (1. Kor. 15, 57.) Du er vel med på det seirende laget?

Be - og Gud vil gi deg fred

Vær ikke bekymret for noe,

 men la i alle ting deres bønneemner komme frem for Gud

i påkallelse og bønn med takk,

og Guds fred, som overgår all forstand,

skal bevare deres hjerter og deres tanker

i Kristus Jesus.

Fil 4, 6-7.

Dagens reklame for Bibel og nordlys

Kortkurs på Fjellheim bibelskole anbefales! 

God undervisning, sosialt, snø, fjell, reinsdyr og nordlys.

Kanskje noe for deg til neste år? :)

På boktoppen i Nord-Norge.

Samenes første lesebok eller forsøk på å overbevise turistene? 

Det er sikkert gøy å være same, 

men det er i alle fall gøy på kortkurs og gøy i Tromsø! 

Den eine

Ein liten gut på berget sit

mens sola snart går ned.

Han sit der opptatt, ivrig, glad,

men trenger fleire med.

Titusener av sjøstjerner,

dei tørre ligg på land

og makter ei å finne fram

til livgjevande vann. 

"Kvi kastar du ut ein og ein,

det er jo nyttelaust!?"

spør mennesker som kjem forbi

i Herrens store haust.

Men guten tenkjer, nøgd og glad;

"Eg ikkje anna kan.

Det verdt alt er for stjerner få 

som livets kjelda fann."

Skrevet ut ifra "The starfish story".

På isglatte veier med en allmektig Gud

Det blir aldri helt slutt på snøen ser det ut til. Brøytekantene har minket, men vil liksom ikke slippe taket og forsvinne fra veiene. Mildværsdager og frostnetter har gjort fortauene til skøytebaner. En eldre mann med skyggelue beveger seg sakte over en parkeringsplass mens han holder blikket festet på det glatte underlaget. Kona følger nøye med fra andre siden og roper oppmuntrende til den smånervøse og skjelvende mannen sin. Med små skritt og full konsentrasjon hele veien kommer han seg til slutt over på trygg grunn. De puster begge lettet ut, smiler til hverandre og går videre sammen, hånd i hånd.

Flere historier i Bibelen handler om mennesker som lider, roper til Gud og ser ingen utvei. Gideon er en av dem. En dag kom Herrens engel til ham og sa: Herren er med deg, du djerve kjempe! Men Gideon sa til ham: "Hør på meg, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss?" (1) Har du sagt det noen gang? Har du gått på glatte steder, opplevd tider som var vanskelige? Kanskje du er midt inne i en slik periode akkurat nå? Tunge dører smeller igjen og gir gjenlyd i sjelen lenge etterpå. Det blir mørkt. Hvorfor? Hør på meg, Herre! Du banker på, hamrer på døra, men ingenting skjer. Fremdeles like dødsens stille. Hvorfor får jeg ikke bønnesvar? (2) Av og til kan det se så lett ut for andre. De holder seg på beina, ja, nesten løper rundt overalt og ser ut til å alltid være like vellykkede, glade og lykkelige mennesker. Men er du som meg, så er ikke alt helt problemfritt. Noen ganger aner jeg hva som vil møte meg lengre framme. Andre ganger havner jeg midt på isen, uten å vite hvorfor eller hvordan jeg skal komme meg velberget over.

Til deg som ser ut over en uendelig stor isflate, som holder på å falle, miste motet og gi opp, til deg har jeg to korte setninger:

Gud fører deg gjennom!

Herren forlater deg ikke midt i smerten, han følger deg alltid gjennom. (3) Husk det ordet. Gjennom. Ikke rundt eller forbi, men gjennom. På de glatte stedene kan han vise deg skjulte skatter, rikdommer du ellers ville ha gått glipp av, noe du kan glede deg over, takke for og dele videre til andre. (4)

Gud kan!

Ingen ting er for vanskelig for Gud. (5) Han kan! Da vennene til Daniel skulle kastes inn i ildovnen, forkynte de frimodig til kongen: "Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss av den brennende ildovnen og fra din hånd." (6) Fordi du vet at Gud kan, er det mulig å hvile midt i smerten, ja, til og med lovsynge. (7) Etter å ha fortalt kongen om Guds makt, la Daniels venner til en viktig ting: "Men hvis ikke, konge, så skal du vite at vi ikke vil dyrke dine guder." Hva hvis det ikke skjer slik du hadde tenkt og inderlig håpet, vil du da gå bort fra Jesus? Vil du anklage ham, si at han er urettferdig, ukjærlig, hard og brutal? Kanskje det. Men jeg håper at det ikke skjer, verken med deg eller meg. Med en evig kjærlighet har jeg elsket deg, sier Gud. (8) Tror du at han ikke bryr seg om hva som skjer i ditt liv? Glemmer vel en mor sitt diende barn... Ja, du har hørt det før, men du kan godt bli minnet på det igjen, at om så hun glemmer, så glemmer ikke Herren deg. (9)

Legg alt i Herrens hender, hvil i ham, ikke prøv å forstå alt eller finne mening i alt, for du ser bare deler av det bildet som Gud har foran seg. (10) Han ser fortid, nåtid og fremtid og han har ett overordnet ønske for deg; at du skal bli bevart som kristen nå fram til Målet. (11) 

Be til Jesus, lytt til ham, ta ett steg om gangen og vær ikke bekymret. Herren er nær. (12) Snart er du over på trygg grunn. Om ikke det skjer før, så får du oppleve det når Jesus henter deg hjem til seg, til en evig frihet og uendelig glede! Gud kan og han fører deg gjennom, helt hjem. (13)

Selv han alle dager nær vil være,

For hver særskilt dag med særskilt trøst.

Hver en dags bekymring vil han bære,

Stille stormen med sin allmakts røst.

Og sin dyre eiendom bevare,

Denne omsorg har han tatt på seg.

Til din dag skal og din styrke svare,

- Dette løftet gav han meg. (14)

1) Dom. 6, 12-13. 2) Sal. 44, 18-22. 3) Sal. 136, 13-14. 4) Jes. 45, 3. 5) Jer. 32, 17. 6) Dan. 3, 17-18. 7) Apg. 16, 19-26. 8) Jer. 31,3. 9) Jes. 49, 15. 10) Sal 37, 5 og 1. Kor. 13, 12. 11) Fork. 11,5 og Fil. 3, 13-14. 12) Fil. 4, 4-6. 13) Judas 24-25 og Åp. 21, 1-5. 14) Blott en dag, Sangboken nr. 238.

Alle mann på dekk!

«Vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men... mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Ef. 6, 12)

Det finnes mye mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, sies det ofte. Tror du det? Jeg er helt overbevist om at det stemmer.

«Alle mann på dekk!» sier Prins Caspian i Narnia; Reisen til det ytterste hav. Med full rustning og sverd kjemper en gjeng med usedvanlig varierte personligheter frivillig side om side for å bringe lyset til mørket. Det koster, men de er villige til å betale prisen. De forlater kjente og trygge omgivelser, blir med på skipet og deltar i kampen.

Løven Aslan følger alltid med og gir nye krefter, nytt mot, riktig kurs og hjelp i rett tid. Men fristelser dukker opp som aldri før. Gullhav, penger, ønske om større makt, misnøye og selvforakt. Det som den enkelte sliter med og prøver å holde på lang avstand, blir nå nærgående plager som forsøker å hindre dem i å fullføre oppdraget. Hvorfor det? Jo, fordi det er en kamp mellom død og liv, mellom det onde og det gode. Mellom djevelens onde hær og Guds folk, i overført betydning. Det koster å kjempe i bønn. Det samme er tilfellet med å holde fram Guds ord, åndens sverd. Men målet er klart; Sett fangene i frihet! Fortell om Jesus til dem som er i mørket, som er bundet til verden, fanger under synden. «Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens». (1. Joh. 2, 2)

Lev for Jesus! Verdens ære,
rikdom, herlighet og glans.
Aldri kan ditt hjerte give
Blott en times fred som hans.

Si dem hva du selv har funnet,
Vitne om hva Gud deg gav!
Vis dem kjærlighetens kilde,
Nådens hav du øser av!

Snart skinner morgenstjernen frem og fordriver mørket i filmen om Narnia. Fangene får se lyset og blir opplyst. Den store seieren ble vunnet for over 2000 år siden, av Løven av Juda stamme, Jesus Kristus, men først nå blir disse hjelpeløse fangene satt i frihet. De som sitter i dødsskyggens dal, over dem stråler lyset! Nå får de tilhøre Kongeriket og blir kronet med seier, miskunnhet og nåde.

Herre, takk at du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv. Takk for at jeg får hvile i deg. Bruk meg som du vil i ditt rike. La ikke min synd, alle fristelser, tanker, mismot og uvilje ta fra meg frimodigheten og hindre at ditt ord blir forkynt. Jesus, jeg legger alt i dine hender og går på ditt ord. Hjelp meg nå og bønnhør meg, for at de du elsker, må bli frelst. Amen

(Ef. 6, 11 - 17. Joh. 8, 34 og 36. Jak. 1, 12. 2. Matt. 6, 19- 24. Fil. 1, 27 - 10. Peter 1, 19. Joh. 1, 9. Jes. 9, 2. Åp. 1, 5 - 6. Åp. 5, 5. Sal. 149, 4. Sal. 103, 4. Sangboken nr. 741)

Vær ikke bekymret!

Fear not tomorrow,

God is already there.

Lev! Her og nå.

Millioner av folk rundt om i verden lurer på dette. De tenker og planlegger, bekymrer og gleder seg. Det store spørsmålet er:
Hva vil skje i 2011?

Jeg har et forslag. Hva med å ta en dag om gangen? Hva med å kutte ned på unødvendige bekymringer? Du har hørt det før, ja, men ikke bare si det og tenk det. Lev! Her og nå.

Livet består av øyeblikk. Nyt dem.

Nyttårsgjengen i år

Hvem kan bestemme hvem som er "perfekt"?

You're amazing; just the way you are!

For bedre kvalitet, se her.

De røde merkene

Stien er smal. Noen steder er den dekket av store steiner. Den går forbi stille vann der fiskene hopper og lager ringer på overflaten. Beina blir fulle av skraper etter busker og torner som har lagt seg over veien. Men det jeg liker aller minst med en slik tur, det er når stien deler seg i to eller kanskje tre og fire. Hvilken vei er den rette? Hvordan skal jeg komme fram til målet? Mens jeg står og klør meg i hodet, får jeg øye på det som løser hele problemet. Et rødt merke på en trestamme lengre borte forteller hvilken sti som fører fram. Jeg fortsetter og kjenner meg trygg. Så lenge jeg ser de røde merkene.

Er du usikker på om du er på riktig vei? Lurer du på om du virkelig er en kristen? Eller kanskje du aldri har trodd på Jesus og rusler din egen vei? Stien kan være opptråkket. Ja, den kan til og med være bredere enn hovedstien. Mange har vandret der før deg.

Men den mangler den røde malingen, merkene som viser veien til målet.

Han svettet blod da han ba til sin Far om å få slippe. Blodsdråper falt til jorda da de harde piskeslagene rammet ryggen og da tornekronen ble presset ned på hodet. Kongene på den tida hadde vært bitre fiender. Nå ble de venner, for de stod sammen om å dømme denne mannen. Han bar et kors på ryggen og gikk opp til Golgata, mens blodet dryppet fra den torturerte kroppen. Visste han hva som skulle skje? Å, ja! Det var verdens viktigste redningsaksjon som skulle utføres, på en helt eksraordinær måte. Han så et folk som hadde dødsdommen over seg, et folk som var i nød og som kanskje ikke visste det selv en gang. Derfor gikk han. Frivillig. Og uskyldig. Mens naglene boret seg inn i håndflatene, var smerten i hjertet større. Det var en kjærlighetshandling. Han ba for sine fiender, de som festet kroppen til korset og stakk ham med spyd. Så lød ropet som forkynte at redningsaksjonen var vellykket utført: Det er fullbrakt! Ferdig. For alltid. Hvem var det som var så viktig for redningsmannen Jesus? Det var du. Hvorfor? Fordi han elsket deg.

Rød, det er kjærlighetens farge. Å følge Jesus er å vandre på en kjærlighetsvei. Den var tung å gå for Ham, men du kan få leve på det som allerede er gjort. Du skal slippe å dø. Han gjorde det for deg. Se etter blodsdråpene. Hvis det går for lang tid mellom hver gang du ser dem, kan det være at du har forvillet deg bort fra hovedstien. Slå opp i Bibelen. Finn de røde merkene, versene som forteller om Jesus som din stedfordreder, din rettferdighet. Kjenn at tryggheten og freden kommer til deg på nytt.

- Joh. 1, 29
- Heb. 10, 19
- Fil. 3, 8-9
- Rom. 6, 23
- Rom. 8, 1
- Jer. 31, 3

Og når du en gang kommer fram, blir alle hindringer og problemer langs veien som små bagateller. Da får du en fantastisk utsikt til å se alt i den store sammenhengen. Du kan puste ut og leve i evig glede! For en framtid vi har!

Du gikk for meg en blodig sti
og jeg som skyldig var, slapp fri

Hver dråpe blod forkynner meg;
Se her hvor høyt jeg elsker deg!
B.C. Aarflot

Ny blogg!

Historien fortsetter på annenord.wordpress.com :)

Hilsen fra Marianne

Hei alle sammen!

Dette er Marianne, Annes personlige rådgiver og hjelp i nødens stund (som Anne selv kaller meg).

Jeg må dessverre komme med den lite hyggelige nyheten at blogspot er sperret i Etiopia, så hun skal lage ny blogg. Mer informasjon om dette senere! Ellers kan jeg si at Anne har kommet trygt frem og synes det er helt topp å være tilbake i Afrika. Stakkars meg som sitter her i Bergen uten henne. Men, men, jeg skal nok klare meg!

Snart avreise

Fra Norges fjell og fjorder...

...til Etiopias røde jordstier.

Det begynner å nærme seg avreise.

Eller rettere sagt; det er ikke mange dagene igjen nå.

To halvfulle kofferter ligger på rommet.

Tirsdags kveld lander jeg i Addis.

Hvis alt går etter planen.

Nakken er stiv.

Mareritt om natta.

Litt stresset? Ja, faktisk.

Men heldigvis mest spent, og glad.

1/3

33, 33 % sykepleier!

God sommer:)

Sukk...

Ja, det er det jeg gjør i dag. Sukker. Fordi:

• Det er to dager igjen til eksamen.
• Jeg lurer på hvor jeg har gjort av motivasjonen.
• Jeg vil bare bli ferdig!
• Eksamen betyr så lite for meg.
• Jeg bryr meg så lite. Hva er galt med meg?

Og på toppen av det hele spiser jeg råmelkstabletter. Å være syk og samtidig lese om sykdom, kan bli for mye av det "gode"... Jeg legger skylden på et veldig koselig, men kaldt bryllup i helga. Resultatet ble hodepine, halsproblemer, tretthet og konsentrasjonsvansker. Noe som selvfølgelig også forsårsaker mine (egentlig små og ubetydelige) grunner til å sukke.

Jeg håper at du får en fin dag, i alle fall!

Vær så god, sitt ned.

Det er ikke alltid at møteledere og talere har manuskriptet klart, eller følger det til punkt og prikke, noe som selvfølgelig heller ikke er nødvendig. Men av og til kan det føre til at enkelte oppmerksomme sjeler trekker på smilebåndet. Som da bonden og predikanten skulle avslutte andakten med å be en kort bønn, og takke for den flotte plassen vi fikk være på. Litt mistenksomme ble vi riktignok da han med foldede hender og bøyd hode, innledet bønnen med ”Kjære hellige plass…”. Eller hun som ivrig fortalte om en uforglemmelig opplevelse på et kristent barnehjem. ”Ungene ble så glade at det lyste ut av ørene på dem!”

Ja, av og til kan vi smile og le, men andre ganger får ord og setninger som ikke var planlagt en spesiell og kanskje annen betydning enn det som var ment. Hva er riktig, eller hva passer seg å si etter å ha lest velsignelsen? Forsamlingen står fremdeles, etter at et høyt og tydelig amen har lydt utover salen. ”Gå i fred, og tjen Herren med glede!” Gå i fred. Tjen med glede. Ja, for en stor velsignelse som følger med det! En annen setning jeg ofte får høre og ta til meg, er; ”Gå i fred, og hvil i Herrens nåde.” Tenk at jeg bare kan få ta imot, og hvile, uten å måtte prestere noe selv! Et siste alternativ fikk jeg høre for ikke så lenge siden. Tilreisende taler stod og tenkte noen sekunder, mens han så utover den stående forsamlingen. Hva nå? ”Vær så god, sitt ned,” sa han til slutt. Hva er vel mer naturlig å si enn det!? Sitt ned. Hvil deg, for Herren lar sitt ansikt lyse over deg og er deg nådig. Sitt ned, for Herren løfter sitt åsyn på deg, og gir deg fred.

”Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort, og hva de hadde lært folket. Han sier da til dem: Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise.” Mark. 6, 31.

Gjelder det deg? Er du for opptatt med så mange ting, at du ikke får tid til å spise, til å sette deg ned og være stille for Gud? Jesus sier: ”Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!” Matt. 11, 28. Gjør som Maria ”Hun satte seg ned ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.” Luk 10, 39. Du er det hjelpeløse barnet som Herren ser til, som han aldri glemmer. Fordi du er tegnet i begge hendene hans. Jes. 49, 16.
Vær så god, sett deg ned og hvil deg litt. I Herrens nærhet.

No skal du få vere barn, og ikkje tenar,
No kan du vere liten, ikkje stor.
Ingen spør deg kva du syns og kva du meinar -
Det e’kje du som skal forsvare mitt ord.

Eg ropar igjen, har prøvd så mange gonger:
Eg elskar deg, mitt barn, eg elskar deg!
Du er ikkje uunværleg som min tenar,
men som barnet mitt er du umisteleg.
Sølvi Helen Hopland

Oreo-party

Velfortjent pause i eksamenslesningen!

Kakebakerne, Johanne & Anne.

Ja, den var god! Oppskrift her :)

Tre uker igjen, så er det endelig min tur
til å glede meg over sommerferie.
Jeg prøver å holde ut!

Hva er ditt hjerte fylt av?

Hvorfor snakker vi så lite om Gud når vi møtes? Hvorfor samtaler vi ikke mer om hva Herren har gjort for oss? Hvorfor blir Han som er meningen med livet, min Gud, min Far, min trofaste hyrde nesten aldri nevnt når venner møtes? Mener vi det med hjertet, når vi sier at Han er alt for meg? Hvorfor oppleves det da så stengt når slike samtaleemner kommer på banen? Vil du virkelig vite svaret? Det står i Bibelen. ”Det hjertet flyter over av, det taler munnen.” Matt. 12, 34. Er det lenge siden du åpnet den boka, og lot Herren få tale med deg?

Flertallet av verdens mennesker vet ikke at de har en dødelig diagnose. De vil i så fall ikke innrømme det. Denne sykdommen har en eneste årsak og en eneste virkningsfull behandlingsmåte. Synd. Og nåde. "Det er ikke de friske som trenger lege", sier Jesus, "men den som har ondt." Matt. 9, 12-13. "Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige,...", de som mener om seg selv ikke å lide av noen sykdom eller som stolt fremhever at de skal finne sin egen medisin. "...men for å kalle syndere." Det er disse som har felt dødsdommen over seg selv og som har ett eneste mål for øyet; nemlig Legen. Medisinen er gratis, fordi prisen allerede er betalt, for alltid og for alle. Den kostet Hans blod. Vi får lov til å hvile i hans armer, ta imot tilgivelse og nåde hver dag, eie en fred som overgår all forstand og leve i forventning til dagen når Han skal komme igjen!

”Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større!” Ja, takk og pris for det! Men det som står skrevet rett etterpå, blir sjelden nevnt. ”Skal vi bli ved i synden for at nåden skal bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?” Rom. 5, 21. 6, 1-2.

Vi synger lovsanger på søndagene. Noen synger med en glede som kommer fra dypet av hjertet, gleden i Herren. Et resultat av daglig fellesskap med Jesus. Hos andre er gleden kortvarig og overfladisk, kun utløst av flott og suggererende musikk. Mot slutten av møtet tar vi imot Herrens velsignelse. Gå i fred og hvil i Herrens nåde, tjen Herren med glede. Resten av uka bruker mange av oss minimalt med tid på bibellesning og bønn, men et titals TV-programmer og mange timers internettsurfing er det ikke vanskelig å få plass til i løpet av dagene. Kvelden kommer og det er tid for bibelgruppe. Samtalen går lett, om hva vi har gjort i det siste, eksamen og sommerferieplaner. Det er flott å holde kontakten og bli bedre kjent, men hvor blir det av brodersamfunnet? Samtaler om kristne meninger og oppfatninger er det imidlertid lett å snakke om. Homofili, spesielt. Hvor blir det av kjærligheten, trøsten og oppmuntringen? Vi burde oppbygge hverandre, hjelpe hverandre til å vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Istedenfor går vi like tomme hjem igjen som da vi kom. Hvorfor? Fordi hjertet er så fylt av det som verden gir.

Vi har møtt Legen og fått nåde. Vi er frelst fra Guds vrede og en evig fortapelse. Vi får leve i nåden. Skulle vi da samtidig glede oss, underholde oss med det som bedrøver hans hjerte, det han eg gang måtte ofre livet sitt for? Vi, som er hans disipler og sendebud i verden. Kan vi med god samvittighet sitte timevis og more oss med billig underholdning, heie på mordere, forsvare utroskap, le av grove vitser, smile av spottende og spydige bemerkninger rettet mot den hellige Gud? Fylle hjertet vårt med det som er stikk imot Bibelens ord? Mange av oss er også likegyldige til å bevisst gjøre imot Guds vilje, ja, til og med forsvare det livet vi lever med velkjente setninger som; Det er mange måter å tolke Bibelen på. Alle synder jo. Når synden er så alvorlig for Gud at han måtte ofre sin egen sønn for at vi kunne ha fellskap med ham, kan vi da bagatellisere den?

”Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelsers Jesu Kristi herlighet, han som gav seg selv for oss…" Tit. 2, 11-13.

Det er ikke bare det vi ser på eller driver med, som bekymrer meg, men at vi spiller bort dyrebar tid som vi kunne hatt ved Jesu føtter. Summen av dette gjør oss sløve, søvnige, likegyldige til dem som går fortapt, lite villig til å tåle ondt. Har vi glemt at Gud taler til oss gjennom sitt ord? Der ligger skatter som Han lengter etter å vise oss, og som han sier at vi skal dele med andre. "For han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." 2. Pet. 3, 9.

Rom for lysten, rom for verden,

rom for syndig tidsfordriv.
Bare ikke rom for Jesus,

han som gav for deg sitt liv.
Sangboken, 169

Er vi mer opptatt av å søke nytelse eller å leve etter Guds ord?
Hva fyller vi vårt hjerte med? Hva fyller du ditt hjerte med?

Hva er din egentlige glede?

”Herre, vend oss igjen til deg, så vi kan komme tilbake.”

Klagesangene 5, 21

Den store lege nå er nær, Vår kjære Herre Jesus.
Hans nåderøst gjenlyder her: Å, kom i dag til Jesus!
Mitt hjertes trøst er Jesu blod, Jeg har min fred i Jesus.
Han gir meg liv og overflod. Min glede er i Jesus.

Sangboken, 142