Alle mann på dekk!

«Vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men... mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Ef. 6, 12)

Det finnes mye mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, sies det ofte. Tror du det? Jeg er helt overbevist om at det stemmer.

«Alle mann på dekk!» sier Prins Caspian i Narnia; Reisen til det ytterste hav. Med full rustning og sverd kjemper en gjeng med usedvanlig varierte personligheter frivillig side om side for å bringe lyset til mørket. Det koster, men de er villige til å betale prisen. De forlater kjente og trygge omgivelser, blir med på skipet og deltar i kampen.

Løven Aslan følger alltid med og gir nye krefter, nytt mot, riktig kurs og hjelp i rett tid. Men fristelser dukker opp som aldri før. Gullhav, penger, ønske om større makt, misnøye og selvforakt. Det som den enkelte sliter med og prøver å holde på lang avstand, blir nå nærgående plager som forsøker å hindre dem i å fullføre oppdraget. Hvorfor det? Jo, fordi det er en kamp mellom død og liv, mellom det onde og det gode. Mellom djevelens onde hær og Guds folk, i overført betydning. Det koster å kjempe i bønn. Det samme er tilfellet med å holde fram Guds ord, åndens sverd. Men målet er klart; Sett fangene i frihet! Fortell om Jesus til dem som er i mørket, som er bundet til verden, fanger under synden. «Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens». (1. Joh. 2, 2)

Lev for Jesus! Verdens ære,
rikdom, herlighet og glans.
Aldri kan ditt hjerte give
Blott en times fred som hans.

Si dem hva du selv har funnet,
Vitne om hva Gud deg gav!
Vis dem kjærlighetens kilde,
Nådens hav du øser av!

Snart skinner morgenstjernen frem og fordriver mørket i filmen om Narnia. Fangene får se lyset og blir opplyst. Den store seieren ble vunnet for over 2000 år siden, av Løven av Juda stamme, Jesus Kristus, men først nå blir disse hjelpeløse fangene satt i frihet. De som sitter i dødsskyggens dal, over dem stråler lyset! Nå får de tilhøre Kongeriket og blir kronet med seier, miskunnhet og nåde.

Herre, takk at du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv. Takk for at jeg får hvile i deg. Bruk meg som du vil i ditt rike. La ikke min synd, alle fristelser, tanker, mismot og uvilje ta fra meg frimodigheten og hindre at ditt ord blir forkynt. Jesus, jeg legger alt i dine hender og går på ditt ord. Hjelp meg nå og bønnhør meg, for at de du elsker, må bli frelst. Amen

(Ef. 6, 11 - 17. Joh. 8, 34 og 36. Jak. 1, 12. 2. Matt. 6, 19- 24. Fil. 1, 27 - 10. Peter 1, 19. Joh. 1, 9. Jes. 9, 2. Åp. 1, 5 - 6. Åp. 5, 5. Sal. 149, 4. Sal. 103, 4. Sangboken nr. 741)