Bryllup K&H

Dagenes reklame...

Anbefales! Hvis du må velge en av dem: Ta den røde:)

Ferdig med praksis!

I går hadde jeg min siste dag på sykehjemmet. "Feiret" med muffins til avdelingen og snopeglass til veilederen min:) De har gått fort, disse to månedene. Kjekt har det vært og mye har jeg lært, men godt skal det bli å komme tilbake til skolen igjen. Til deg som lurer på om jeg ser fram til å være ferdig utdannet; Å, nei du! Studentlivet er herlig! :)

Tre generasjoner, sammen i Bergen

I helga kom mor og mormor på besøk. Ikke lett å skulle varte opp "ekte husmødre" med mange års erfaring, men jeg tror at forventningene ble innfridd:-) Vi hadde en flott helg!

Lammets blod

Har du noen gang opplevd å komme til låst dør og oppdage at nøkkelen ligger innenfor? Jeg fikk det til for noen dager siden. Det måtte jo selvfølgelig skje da både Marianne og husets eiere var på vinterferie. Der stod jeg fortvilet og klødde meg i hodet, vel vitende om at nøkkelen lå bare en meter innenfor den store, tunge hvite døra. Om noen år, eller kanskje bare noen dager eller timer, skal du stå foran inngangen til paradis, foran porten som kun har en kode. Har du latt deg finne av Ham som eier den, han som er Veien, Sannheten og Livet? Er du dekket av ham, eller ønsker du heller å prøve å komme gjennom selv? Det er livsviktige spørsmål som du kun kan gjøre noe med mens du ennå lever her på jord.

Før jul i fjor var jeg i Tyskland og fikk med meg en tur til Sachsenhausen konsentrasjonsleir. Det var brutalt nok bare å tenke på hvordan de stakkars arbeidsfangene hadde hatt det bak piggtrådgjerdet. Dag ut og dag inn, ingen mulighet for å slippe unna og rømme bort. De var fanger. Noen utenfra, en sterkere makt, en seirende Herre som sprengte i stykker gjerdet, ble deres redning.

Da jeg var 12-13 år, leste jeg en bok som heter ”Reisen til morgenstjernen.” Den store gåten begynte så vidt å løses for meg da, omtrent midt i boka. Hvordan kan Jesus og hans død på korset gi oss evig liv? Hva var det som skjedde egentlig? Slike spørsmål surret ofte oppi hodet mitt, og det gjør de fremdeles. Jeg gleder meg til en dag å få se alt klart, for nå ser jeg bare stykkevis og delt. ”Jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus” Fil. 3, 12. Men tilbake til boka. Kort fortalt handler den om en gutt og ei jente som er på reise, til morgenstjernen. De havner etter hvert i en mørk hule, ei grotte med strømgjerde rundt, der det ikke finnes noen utganger. Dagene går og det blir verre og verre for de to vennene. Men så skjer det noe; et hvitt, lite lam kommer imot dem. Det går rolig mot strømgjerdet. Gutten prøver å rope for å lokke det vekk, vil ikke at det skal bli skadet. Til slutt treffer lammet gjerdet og faller død om. Vennene går nærmere og oppdager til sin forbauselse og store glede at det har kommet et hull i strømgjerdet. Akkurat stort nok til å krype gjennom. En og en. Nå starter et nytt liv, og de får riktig kurs på vei mot morgenstjernen. De har gjennom dette fått del i Ham, i Lammets blod, som er nøkkelen til endemålet for reisen; selve himmelen!

Det begynner å nærme seg påsketider. Forbigang, betyr det ordet. Påske. Påske for Herren! Vet du hva det var, i det gamle testamentet? Da israelsfolket skulle dra ut fra Egypt, fikk de beskjed fra Herren om å ta et lam uten lyte, av hannkjønn. Blodet skulle strykes på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken. En engel skulle da samme natt gå gjennom byen og drepe alt førstefødt, men: ”Blodet på de hus hvor dere er, skal være et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.” 2. Mos. 12, 13. Et forbilde på Jesu død i det nye testamentet. ”Når jeg ser”, står det. Når Gud ser blodet. Det er det avgjørende. Min frelse er ikke avhengig av hva jeg ser, men hva Gud ser! Er jeg skjult i Kristus? Hva ser Gud når han ser på meg, på deg? ”For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.” 1. Pet. 1, 18 – 19. Det forklarer hva nåde er. Hvem gikk dødsengelen forbi? De som hadde størst tro, som angret sine synder på rette måten? Var det de som gjorde mest gode gjerninger og som folk snakket vel om? Nei, det var blodet! Lammets blod! Det gjaldt for Gud. Det var nok. Det er nok, også i dag. Du kan komme som du er, legge av alt ditt eget, all synd og utilstrekkelighet, ved korsets fot og ”…Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd” 1. Joh. 1, 7.

"Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. … Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham." Jes. 53, 5 – 6.

Du som bryter lenker, løser trellers bånd.
Du som frihet skjenker, ved din Hellig Ånd.
Frem til deg jeg trenger, Fra mitt fengsel ut
Ingen slave lenger, Men et barn av Gud

Til det mørke fengsel, Aldri mer jeg går,
Hjertets dype lengsel Til din himmel står
Glad jeg til de andre Roper det jeg kan:
Kom med oss å vandre til det lyse land!

Hva er meningen med livet?

Det er et spørsmål jeg tror alle oppegående mennesker tenker på, kanskje daglig. Det er ikke sikkert at du tørr å spørre deg selv om dette, men du vet at det ligger der, bak alle dagliglivets gjøremål og framtidsdrømmer. I begynnelsen av skoleåret hadde vi dette temaet oppe på en forelesning. Hva er meningen med livet? ”Å få seg en god utdannelse, en bra betalt jobb, partner, kanskje barn, å gjøre det beste utav tida og leve ut alle drømmer.” Det var svaret sidemannen gav til meg. På sykehjemmet der jeg er i praksis nå for tida, er ofte samtalene rundt bordet kretset om det negative; dårlige lærere, idiotiske politikere og lite lønn. Enten det eller så er det snakk om hvordan livet hadde blitt så uendelig mye bedre hvis man for en gangs skyld kunne blitt lottomillionær. Hva er det for noe? Hva er det som gjør at folk er så misfornøyde, at de stadig må ha noe mer og hele tiden streve etter lykke?

Jeg kjenner det selv noen ganger. Livet kan virke meningsløst, så tomt. Jeg har mest lyst til å flykte bort, vekk fra alle krav og forventninger, bare dra min vei. Men når er det jeg har det slik? Jo, det er når bibellesning og bønn blir nedprioritert. Det er aldri snakk om dårlig tid, men om feil prioritering. Jeg vet det så altfor godt. Jeg jager etter tilfredsstillelse, prøver å finne på ting å fylle tida med, men merker at det er bare tomhet. ”Den som elsker penger, blir ikke mett av penger. Og den som elsker rikdom, får aldri nok” Pred. 5, 9.

Borte fra alle spørsmål, blikk og verdens uro, og med en åpen Bibel; Der finner jeg hvile, glede og ny motivasjon.
”En stille stund med Jesus, den bringer kraft med seg. Den gir meg lyst å vandre på Herrens gode vei. Den gir meg mot å leve og lide for hans navn. Alt nå en salig forsmak på hvilen i hans favn.” Sangboken, nr. 576. De stundene, i de øyeblikkene, da jeg får se litt av hvem Han er, for meg, da merker jeg at sekken med tunge bekymringer faller av skuldrene mine. De hverdagslige problemene blir så små og ubetydelige. Da vil jeg ikke annet enn bare å være hos ham, for der finner hjertet mitt fred, en fred som verden aldri vil kunne gi. ”Du har gitt meg glede i mitt hjerte, større enn den de andre har når de har overflod av korn og most.” Sal. 4, 8. Du får gjøre som du vil med mitt liv, bare jeg får være din. Jeg får møte morgendagen, hver time og hvert minutt, sammen med Jesus. Vi har lett for å tenke at vi går gjennom livet med Jesus på slep, slik at vi kan rope på ham når det blir vanskeligheter. Nei, det er Jesus som har oss med seg. Det er Han som tar meg med seg inn i en ny dag. Jesus har vært der før meg. Han holder meg i hånden, leder meg inn i ferdiglagte gjerninger og bærer meg på skuldrene sine. ”Ta meg med deg” Høys. 1, 4. Ta meg med deg, Jesus, inn i morgendagens vanskeligheter. Ta meg med deg til korsets fot. La meg få se at graven er tom. La meg få se at jeg er liten og hjelpeløs, full av synd, og skjul meg i din rettferdighet. Ta meg med deg til vann der jeg finner hvile. Ta meg med deg og før meg til mitt rette hjem, når du har talt mine dager her på jord.

Meningen med livet er å leve i takknemlighet til en Far som elsker deg høyere enn du noen gang kommer til å forstå.

”For han er vår fred” Ef. 2, 14.
”Smak og se at Herren er god!” Sal. 34, 9

”Herre Jesus! Tilgi meg. Enda jeg er din og ligner deg, ønsker jeg til tider mer å ligne verden rundt meg! Jeg har dronningsstatus, adgang til de evige palasser og engler som holder meg med selskap, men koser meg mest med billig underholdning. Hold meg fast hos deg, så jeg ikke rives med av utroskapen i mitt hjerte. La ikke ting, tid, behov, arbeid, tjeneste, mennesker komme mellom oss. Grip godt tak i meg, slipp meg ikke! Jeg er så svak. Tilgi min vingling overfor deg. Må din trofasthet overvinne min troløshet!”
(Bønner fra boka ”Forenet med den elskede” av Stein Solberg)

Så sant, så sant

Det er godt å få bekreftet noen sannheter.

Skriftlig. Og på trykk i avisen.

:)

En helg hjemme

På tur til Lifjell. Koselig. Og morsomt.

Nedfarten med akebrett er en egen historie:)

For deg, tusen ganger til.

Har du lest Drageløperen? Hvis ikke du gjør det før eller siden, så går du virkelig glipp av noe. Jeg leste og forstod raskt at det var en god historie som ble skildret. Godt skrevet var den også. Men det var noe mer, noe som jeg kunne kjenne igjen i mitt liv, noe som grep tak i meg og fikk meg til å tenke. Vil bare nevne noe av dette, uten å dra sammenligningene for langt.


To kamerater vokser opp sammen. Den ene er den andres tjener, men ingen av dem tenker så mye over det. De er venner, Hassan og Amir. Hassan blir spottet, sett ned på og foraktet for den han er. Amir gjør ingenting. Han bare ser på at kameraten og tjeneren hans blir slått, mishandlet og plaget. Hva gjør jeg, hva gjør du, i møte med skolekamerater, arbeidskamerater, media eller andre som åpenlyst spotter Gud og Hans ord? Ser vi bare på? Er vi redd for å tape ansikt, redd for at Guds ord ikke er kraftig nok, eller skammer vi oss over verdens Frelser? Vi er på det seirende laget, folkens! Vi er kongebarn, elsket av Gud og på vei mot en himmel i evig glede. ”Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?” Sal. 27, 1.

Hvert år er det dragekamp i landsbyen. Hassan er på lag med Amir. De kjemper til siste slutt, med blodige hender, og vinner kampen. Hassan kutter av den siste dragesnoren og dragen daler sakte mot bakken. Jubelen vil ingen ende ta. Det er deg og Jesus det handler om. Ikke alle andre, men deg. Det er deg han elsker og vil være sammen med. Han elsker deg så høyt at han ”fornedret seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.” Fil. 2, 8. ”Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus” 1. Kor. 15, 57. Det er da Hassan løper etter, snur seg til Amir og roper: "For deg, tusen ganger til!" Han får tak i dragen, tviholder på den. Ikke en gang under sterk mishandling, gir han den fra seg. Han har jo vunnet den til Amir, for Amir. Den skal være et minne om kampen som ble vunnet den dagen. Hver dag, hver time og minutt får Amir nyte godt av seieren ”… Vi vinner mer enn seier ved ham som elsket oss” Rom. 8, 37. Daglig tilgivelse, ny nåde og trofast vennskap.

En dag skjer det noe som forandrer livet til de to barndomsvennene, for alltid. Hassan og faren hans pakker koffertene. De har fått nok. De kan ikke leve der lengre. Ingen sier noe. Stille forlater de gårdsplassen, huset, hjemmet, men aller mest et langvaring og godt vennskap. Det har kommet noe i mellom, noe i mellom Amir og Hassan. Derfor må han dra. Han har ikke noe valg. Dragen, som tidligere minnet ham om seier, blir nå tatt bort og gjemt. Den gir ham dårlig samvittighet. Kjenner du deg igjen? Har det kommet noe mellom deg og Jesus, noe du ikke vil gi slipp på og ikke vil ta et oppgjør med?

Noen år senere ringer telefonen hjemme hos Amir. Han er voksen nå, men har aldri glemt fortiden. ”Kom. Det er mulig å gjøre det godt igjen”, sier stemmen. Den gamle mannen i andre enden var en god venn av familien. Amir tenker seg litt om før han bestemmer seg. Han drar tilbake, tar et oppgjør med fortiden og får en ny start. Hassan er død, men han etterlot seg en krøllete papirlapp. Helt på slutten skriver Hassan til sin venn Amir: ”Og jeg drømmer om at du en dag kommer tilbake. Hvis du gjør det, vil du finne en gammel, trofast venn som venter på deg.” ”Er vi troløse, så forblir han trofast.” 2. Tim. 2, 13. Vil du komme tilbake? Jesus venter. Med åpne armer!

"For deg, tusen ganger til." Ja, jeg faller. Jeg feiler og synder. Men: ”Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” 1. Joh. 1, 9. For deg, Anne. For DEG, tusen ganger til!

En liten oppdatering

Tenkte bare at jeg skulle skrive litt hva som skjer for tida. Jeg er inne i min andre praksisuke på sykehjem. Det er alltid litt stress å komme til en ny plass. Nye folk, nye rutiner og mange småting å huske på. Er vant med å jobbe selvstendig og gjøre ting på min måte. Nå skal jeg overføre det jeg har lært i praksis og hele tiden reflektere, stille spørsmål og tenke gjennom hva/hvordan/hvorfor. Spennende, men krevende. Ser at jeg har mye å lære!

Hva tenker de gamle som sitter alene på rommet? Lever de på minnene, akkurat som jeg lever i nåtiden eller i fremtiden? "Det var du, det var jag og det var sommar." CD-spilleren står på full guffe. Jeg prøver å forstå, men det er vanskelig. Jeg er jo bare en liten jentunge i deres øyne. De har levd 70 år lengre enn meg. Hva vet jeg?

Ellers er det sol og minusgrader her i Bergen. Jeg skal på jobb i kveld, så nå er det ut på tur!

"Kraften i en foss består av mange vanndråper som jobber sammen." (Sitat fra sykehjemmet)

Hva en blomst kan fortelle

Blomster har aldri vært min greie. De trives ikke i nærheten av meg. Merkelig nok... Enten lider de drukningsdøden eller så blir de til brune, tørre kvister. Men nå har det altså skjedd et under i stua på Gravdal! Planten fra Ikea, kjøpt i august, lever ennå og vokser som aldri før. Hvorfor skriver jeg dette? Fordi den får meg til å tenke på noe, noe som den også daglig minner meg om. Nemlig Guds menighet på jorda. En blomst? Mm.


En periode setter jeg blomsten på bordet, lengre inne i stua. Den passer liksom bedre der. Vann får den, men kanskje ikke så ofte som før. Jeg blir mer opptatt av at alt skal se så fint ut, passe inn liksom. Hva med en ny og mer fancy krukke? Det hadde vært noe! En som alle legger merke til og skryter av. Mens jeg legger planer og drømmer, blir bladene slappere, noen brune flekker kommer til syne og de nye skuddene krymper inn. Det bekymrer meg litt, men ikke egentlig. Lurer på hva årsaken kan være. Kanskje jeg skal kjøpe den nye krukka med en gang!? Hva med å tørke litt støv på bladene? Nei, det nytter ikke. Jeg må ydmykt ta stegene tilbake til begynnelsen, til utgangspunktet.

I skapelsesfortellingen leser vi at Gud skapte vannet og lyset. Før alt liv. De første månedene fikk planten stå i vinduskarmen. Den fikk daglig lys fra sola og jevnlig påfyll av vann. Derfor kom det stadig nye, friske skudd til og den ble større og kraftigere.

Hva skjer med Herrens menighet når den står i skyggen, når ikke Gud og Hans ord får nå inn? Når ikke Jesus får komme til med sin nåde og sitt evangelium, det levende vann? Resultatet blir til slutt åndelig tørke og i verste fall død. La det aldri få skje med noen av oss! ”Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.” Jak. 4, 8.

Det er det denne grønne planten i vinduskarmen minner meg om. Å bruke tid på Guds ord, leve nær ham og la hans lys få gjennomstråle meg. La dette være sentrum og hovedfokus i menigheten! Jo, det kan svi og gjøre vondt av og til, men det er bare av faderlig omsorg. ”Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.” 1. Joh. 1, 7.

Skatten til Anne er verdt...

- Helseutgiftene til 0,3 norske pensjonister bosatt i Spania (Det kjennes godt å bidra til at litt under en tredjedel av en pensjonist får sole seg i syden!)

- Bevaring av 5,2 kvadratmeter regnskog i Brasil. (Regnskog er bra å ha. Kanskje det til og med står et tre på disse kvadratmeterene!?)

- Kostnaden for assistert befruktning til 0,1 barn. (Ja, da mangler det bare 90 prosent for at et nytt liv kanskje skal få mulighet til å få sin plass i denne verden.)

- 0,04 løpemeter firefelts motorvei (4 cm asfaltert vei, ikke verst!)

- 0,02 seter i et av de 50 nye togsettene som NSB har bestilt (Neste gang jeg tar toget, riktignok et av de nye togsettene til NSB, skal jeg passe på å nyte turen ekstra godt. Tenk at jeg har betalt for hele to prosent av setet jeg sitter på!)

...og jeg som trodde mine skattepenger betydde noe. I det minste litegrann. At jeg kunne ta så feil.

Nytt familiemedlem

Fra 7 til 8 på få dager, til både glede og frustrasjon.

Velkommen inn i familien, Saily!

Tiden er ute...

…blinker det igjen og igjen. Mobiltelefonen vibrerer kraftig for å understreke budskapet. Jeg rykker til og går for å ta kaka ut av den varme steikeovnen.

Tiden er ute?
Jeg er ikke nihilistisk eller defaitistisk, men tror det Bibelen sier om at tida på jorda snart er ute. Jesus kommer igjen. Snart. ”Men det sa de jo for over 2000 år siden også!” Ja, men det er fortsatt like reelt. Kanskje mer enn noen gang.

”Dere vil høre om kriger og rykter om krig. … For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike. Det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. … Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. Men den dag og time kjenner ingen. … Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.” Luk. 24

”Tiden er ute!” Tenk når det ropet lyder fra himmelen! Jesus kommer med kraft og stor herlighet, basunklangen høres over hele jorden og folk bryter ut i klagerop. Da er det for sent til å forandre på noe som helst. Sanden i timeglasset har runnet ut. Nå blir livet snudd på hodet og fortsetter til evig tid, i to helt ulike verdener. Familier blir splittet, menigheter løses opp og venner ser hverandre aldri igjen. ”Den ene skal bli tatt med, den andre blir latt tilbake”. Luk. 24. Hvor er du da?

”Gud er kjærlighet.” Joh. 4, 8. Jesus elsker alle kristne. Han elsker alle som er medlem i NLM. Ja, til og med de som ikke har noen spesiell oppgave i menigheten. Stopper hans kjærlighet der? Nei, hans kjærlighet overgår all kunnskap. Ef. 3, 19. Han elsker jøder og hedninger. Han elsker selvmordsbombere, de som torturerer kristne, dødsdømte mordere. Han elsker Hamas-medlemmer, de palestinske opprørerne i Oslo, de som hater Hans navn. Det er som om han sier ”Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.” Luk. 23, 34. Han elsker dem og han lengter etter å få åpne øynene deres så de kan se Ham. Han lengter etter at de skal komme løpende inn i armene hans og motta tilgivelse og nåde, som han har betalt for med sitt eget blod.

”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” Joh. 4, 9 – 10.

Det er ikke for sent. Tiden er ikke ute. Det er ennå nådetid, ennå tid til å ta imot Guds nåde.

Hvile hos Jesus

Utdrag fra boka Ett er nødvendig av H. E. Nissen:

”Han tok ut de tolv som skulle være sammen med ham, og som han kunne sende ut for å forkynne…” Mark. 3, 14.

Førs og fremst har Jesus utvalgt deg til å være hos ham. Du skal være sammen med ham. Jesus ønsker fellesskap med deg. Det er noe han vil dele med deg. Det er noe du skal dele med ham.

Du synes kanskje at du utretter så lite for Jesus. Den følelsen kjenner enhver levende kristen. Han ser på seg selv som en unyttig tjener. Glem ikke at det viktigste for deg ikke er tjenesten. Det er å være hos Jesus. Det kan selv den som er mest hjelpeløs. Og sannheten er, at det samtidig er det du lengter mest etter. Det er det dypeste behovet du har.


Men er det nok å være hos Jesus?
Ja, det er nok for tid og evighet. Hos ham kan du få stille lengselen i ditt hjerte. Han er mer interessert i deg enn i tjenesten din. Det eneste han spør etter, er om du er glad i ham. Det betyr mer enn alt du kan utrette. All tjeneste begynner og fullføres under hvile hos Jesus. Det er jo dypest sett ikke du som tjener. Det er ikke du som bærer frukt. Det er Jesus! Han lever i deg. Han trer fram gjennom deg. Derfor: Bli hos Jesus. Der finner hjertet hvile. Der blir du et brukbart redskap for Frelseren!

Johanne <3 Torgeir

Kirkedørene åpnes og inn kommer den eneste prinsessen i Torgeir sitt eventyrlige liv.

Preludiumet er Gabriel`s oboe (eller Nella fantasia). Nydelig. Hun stråler! Etter en halv time har de lovet for mange vitner å holde sammen i gode og onde dager. Herr og fru Hauge. Endelig.

Festen fortsetter med sushi og koldtbord.


Nytt år og starten på et nytt liv
for det lykkelige ekteparet
Johanne Pauline og Torgeir Hauge!


Vil samtidig ønske alle blogglesere

et godt og meningsfullt nytt år!

Hvis jeg blir enslig...

…så si ikke ”stakkars deg”. Ikke tenk det heller. For min skyld. Og for din skyld.

Vi går snart inn i et nytt år. Jeg vet ikke hva som venter meg. Heller ikke hva som ikke venter meg. Min fremtid ligger i Guds hender og jeg får bare et øyeblikk om gangen. Men tanker om framtiden; det har jeg.

Vi kan aldri få et fullkomment liv her på jorda. Det er bare til å innse det med en gang. Trenger ikke å streve for å få det heller. Det vil alltid være noe vi mangler, noe vi savner.
Hva er meningen med livet? Tenk litt på det. Hva er det som gir deg mening?

Tida går fort, særlig etter fylte tjue, har jeg blitt fortalt. Mitt liv om ti år, tjue år, femti år? Hva gjør jeg, hvor er jeg og ikke minst; hvem er jeg da? Hvis jeg er blitt en smule spesiell gammel dame, så har du lov til å synes synd i meg og se ned på meg, men ikke gjør det. Godt ment kanskje, men feil tanke. Hvis jeg da har fått lov til å vandre i ferdiglagte gjerninger og vært med på å føre noen til Jesus, så kan ingen ha hatt et rikere liv. Gift eller ikke, barn eller ikke barn; hvor Gud fører, vil han også trofast være med. Og så må vi aldri glemme at jorda bare er en venteplass. Av og til ser det ut som om folk tenker at de skal bo her for alltid. Ja, kristne også. Som om dette var Livet med stor L. Tenker langsiktig, sparer til hus, større hus, luksushytter og båter. Og jo mer en eier, dess flere bekymringer. ”Tenk hvis huset brenner!" "Hva skal vi gjøre?" "Hva vil jeg redde først?” Slik tenker i hvert fall jeg. Huset skal brenne! Alt skal forsvinne! Og ikke minst: Jeg og du skal dø en dag og ”hvem skal så ha alt du har samlet?” (Luk. 12, 20).

Det er aldri for sent å gjøre noe med resten av livet.

Ikke før det er tomt for øyeblikk.

God jul!

En liten sønn av Davids rot,

Som og er Guds tillike.

For våre synders skyld forlot

Sitt høye himmelrike.

Det var han tungt å tenke på

At verden skulle under gå.

Det skar ham i hans hjerte;

I slik en hjertens kjærlighet

Han kom til oss på jorden ned

Å linde all vår smerte.

Berlin, desember 08

Brandenburger Tor

En av fire ganger i godstolene på Starbucks cafe


Tur til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen



Julemarked hver ettermiddag/kveld





Tidligere grenseovergang; Checkpoint Charlie

Rester av Berlinmuren som falt på min toårsdag

Nå blir det eksamenslesing for fullt framover.

Bestått eller ikke bestått; God jul, sier bare jeg! :)