For deg, tusen ganger til.

Har du lest Drageløperen? Hvis ikke du gjør det før eller siden, så går du virkelig glipp av noe. Jeg leste og forstod raskt at det var en god historie som ble skildret. Godt skrevet var den også. Men det var noe mer, noe som jeg kunne kjenne igjen i mitt liv, noe som grep tak i meg og fikk meg til å tenke. Vil bare nevne noe av dette, uten å dra sammenligningene for langt.


To kamerater vokser opp sammen. Den ene er den andres tjener, men ingen av dem tenker så mye over det. De er venner, Hassan og Amir. Hassan blir spottet, sett ned på og foraktet for den han er. Amir gjør ingenting. Han bare ser på at kameraten og tjeneren hans blir slått, mishandlet og plaget. Hva gjør jeg, hva gjør du, i møte med skolekamerater, arbeidskamerater, media eller andre som åpenlyst spotter Gud og Hans ord? Ser vi bare på? Er vi redd for å tape ansikt, redd for at Guds ord ikke er kraftig nok, eller skammer vi oss over verdens Frelser? Vi er på det seirende laget, folkens! Vi er kongebarn, elsket av Gud og på vei mot en himmel i evig glede. ”Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?” Sal. 27, 1.

Hvert år er det dragekamp i landsbyen. Hassan er på lag med Amir. De kjemper til siste slutt, med blodige hender, og vinner kampen. Hassan kutter av den siste dragesnoren og dragen daler sakte mot bakken. Jubelen vil ingen ende ta. Det er deg og Jesus det handler om. Ikke alle andre, men deg. Det er deg han elsker og vil være sammen med. Han elsker deg så høyt at han ”fornedret seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.” Fil. 2, 8. ”Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus” 1. Kor. 15, 57. Det er da Hassan løper etter, snur seg til Amir og roper: "For deg, tusen ganger til!" Han får tak i dragen, tviholder på den. Ikke en gang under sterk mishandling, gir han den fra seg. Han har jo vunnet den til Amir, for Amir. Den skal være et minne om kampen som ble vunnet den dagen. Hver dag, hver time og minutt får Amir nyte godt av seieren ”… Vi vinner mer enn seier ved ham som elsket oss” Rom. 8, 37. Daglig tilgivelse, ny nåde og trofast vennskap.

En dag skjer det noe som forandrer livet til de to barndomsvennene, for alltid. Hassan og faren hans pakker koffertene. De har fått nok. De kan ikke leve der lengre. Ingen sier noe. Stille forlater de gårdsplassen, huset, hjemmet, men aller mest et langvaring og godt vennskap. Det har kommet noe i mellom, noe i mellom Amir og Hassan. Derfor må han dra. Han har ikke noe valg. Dragen, som tidligere minnet ham om seier, blir nå tatt bort og gjemt. Den gir ham dårlig samvittighet. Kjenner du deg igjen? Har det kommet noe mellom deg og Jesus, noe du ikke vil gi slipp på og ikke vil ta et oppgjør med?

Noen år senere ringer telefonen hjemme hos Amir. Han er voksen nå, men har aldri glemt fortiden. ”Kom. Det er mulig å gjøre det godt igjen”, sier stemmen. Den gamle mannen i andre enden var en god venn av familien. Amir tenker seg litt om før han bestemmer seg. Han drar tilbake, tar et oppgjør med fortiden og får en ny start. Hassan er død, men han etterlot seg en krøllete papirlapp. Helt på slutten skriver Hassan til sin venn Amir: ”Og jeg drømmer om at du en dag kommer tilbake. Hvis du gjør det, vil du finne en gammel, trofast venn som venter på deg.” ”Er vi troløse, så forblir han trofast.” 2. Tim. 2, 13. Vil du komme tilbake? Jesus venter. Med åpne armer!

"For deg, tusen ganger til." Ja, jeg faller. Jeg feiler og synder. Men: ”Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” 1. Joh. 1, 9. For deg, Anne. For DEG, tusen ganger til!