Ingen ting er umulig for Gud

Ser du en bror eller søster som falt,

Gå ei med dom forbi!
Kanskje at også for deg det gikk galt

Om du ble fristet som de!
Stans, kjære venn, bøy deg kjærlig ned,

Gi dem din hjelp og varmt for dem bed

Til Ham som ei, som ei går en forbi!

"Ingen ting er umulig for Gud" Luk 1, 37

Matteeksamen

Jeg må si at det er godt å ha byttet plass fra pult til kateter, og være ferdig med alt som heter kombinatorikk og integralregning. I dag hadde 10. klasse på skolen matteeksamen. Jeg håper inderlig at de kunne mer enn disse elevene (i matte og fysikk på videregående):

Oppgave: Utvid parantesen

Livet

Du gleder deg mer over fridager,

når du vet hva det vil si å jobbe.

Du blir ekstra glad for sommerferie,

når du har slitt på skolebenken i mange måneder.

Du gleder deg mer over sol og varme,

når du har vært i hardt vær.

Du setter mer pris på vennskap,

når du vet hva det vil si å bli satt utenfor.

Du setter mer pris på trofast vennskap,

når du vet hva det vil si å bli sviktet.

Du blir ekstra glad for gaver,

når du ikke har råd til å kjøpe dem selv.

Du setter mer pris på rent vann i springen,

når du vet hvordan det er å koke vannet til ethvert bruk.

Du gleder deg mer over frihet,

når du vet hva det vil si å bli forfulgt.

Du kjenner ekte glede over et takknemlig smil fra den gamle,

når du har måttet ofre noe selv.

Du blir mer oppmuntret av gode ord,

når du har det vanskelig.

Du gleder meg over god helse,

etter langvarig sykdom.

Du blir mer takknemlig for livet,

når du har vært nær ved å miste det.

Du ser mer av hvor heldig du er,

når du har opplevd andre som har det mye verre.

Derfor, min venn, er det ikke sikkert at

Det Perfekte Livet er å aldri mangle noe.

For da blir alt en selvfølge.

Norge - kontrastenes land!?

Tromsø, april/vår 08:

Hommersåk, april/vår 08:

Hva skal jeg bli?

Hvem har vel ikke fått dette spørsmålet opptil flere ganger!? Hva skal jeg bli? Er jeg ikke noe da!? Vet du, jeg har tenkt litt på det i det siste, at vi må bli flinkere til å leve her og nå. Ikke bare ønske oss inn i framtiden, og tro at da vil alt bli så mye enklere å bedre.

Jeg er så heldig å få jobbe i barnehage, på skole og i hjemmesykepleien nå frem til sommeren. Da møter jeg mennesker i totalt forskjellige faser av livet: Lille Sofie på ett år ser bare fram til en ting; at mamma skal komme fra jobb og hente henne. Tim forteller med sorg i stemmen om mor og far som ikke vil være sammen, men har funnet seg andre kjærester. Line kan nesten ikke vente til det er friminutt. Stig teller ned dagene til skoleklokka ringer for siste gang før sommerferien og grunnskolen endelig er over. Andre igjen sitter drømmende i engelsktimene og planlegger å reise til Amerika, bort fra alt. Så er det de gamle og ofte ensomme, hjelpetrengende menneskene som tenker på fortiden og ønsker seg tilbake til en svunnet tid. Jo, det er lov å drømme, det er lov å glede seg til noe som skal skje eller over tider som har vært. Men det må aldri føre til at vi glemmer at hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet. Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.

Tenk deg at du har fått en gave, en pakke som du velger å gjemme bort. Du åpner den ikke, for du vil vente. Vente til hva? Bare vente… Mot slutten av livet leter du i gamle minner og finner fram den nedstøvede pakken med gule sløyfer. Det er med blandede følelser du tar av papiret, åpner lokket på boksen og kikker ned. På bunnen av boksen ligger evnen til å nyte øyeblikket. Ubrukt. Med gråt i stemmen bebreider du deg selv og spør: Hvorfor åpnet jeg den ikke før?

Dager som kom og dager som gikk.
Ikke visste jeg at det var livet.
Stig Johansson

Farvel...

Nå er klokka blitt 05:30 og datoen er 7. mars. Det betyr at tiden her i Kenya er forbi og at vi må forlate landet innen få timer. Fra varme til kulde, på mange områder. Norge; here we come!

Tanzania og Villa Vega

Den siste uka har vi vært fire dager i Tanzania, i Arusha, og noen dager hos Gerd og Jostein Holmedahl, på Villa Vega. Her kommer litt bilder...

To ulike verdener møtes:

På et fruktmarked i Arusha ble det ropt til oss Mzungu-er: "Welcome tomato!" "Welcome banana!" Jeg visste ikke om jeg skulle ta det som en fornærmelse eller et tegn på dårlig engelskkunnskap...

Vi satte fra oss bilen i veikanten og åpnet bakluka.

Dette er Bok og Media i Tanzania:

Her, midt ute på "prærien" holder Gerd og Jostein til. Vi hadde noen fine dager der, med god mat, undervisning, bading, soling, kveldssamlinger, overnatting ute under stjernehimmelen osv.

Mye godt lesestoff.

Elisabet leser gamle Utsyn:

Mount Kenya!

For noen dager siden var 6 av oss i TeFT på Mount Kenya, en tur på til sammen fire dager.Vi hadde med oss guide, kokk og 6 bærere som bar de tyngste sekkene.

Her er gjengen samlet med fjellet i bakgrunnen. Dette bildet er tatt etter at vi hadde gått ca 5 timer andre dagen. Jo, det er mulig å se snø i vinterferien i Kenya også, hvis du bare er villig til å ofre tid og krefter på det.

Veldig variert natur.

Dagen før vi skulle helt til topps overnattet vi på 4200 moh. Vi var tydeligvis ikke de eneste som hadde funnet veien til denne hytta. Selv ikke på do fikk vi sitte alene. Små musehoder dukket opp overalt. Det ble ikke mye søvn på oss denne natta. Vi som har vært i varmen i flere måneder har glemt hvordan det føles når temperaturen nærmer seg frysepunktet. Heller ikke er det så mange nordmenn som sover godt på over 4000 moh. Dessuten måtte vi opp kl to på natta for å gå de siste timene opp til toppen.

Bekmørkt. Iskaldt. Stjerneklart. Måneskinn lyste opp fjelltoppene. Fantastisk syn. Kledd i vinterklær og med hodelykter gikk vi på rekke oppover. Sakte. Vi var spente, noen var halvsyke og kanskje litt engstelige for hvordan kroppen ville reagere på det vi nå skulle ut på. Endelig, etter 3 timer, nådde vi målet. Vi hadde greid det, alle sammen.

På 4985 moh satt vi og så på soloppgangen. Etter hvert som det ble lysere kunne vi se litt av Kilimanjaro som stakk opp av skyene.

Beviset. Jeg var der. Den høyeste toppen (litt over 5000 moh) kan du se i bakgrunnen. Mitt neste mål? Da må det bli full satsing på fjellklatring fremover...

Kl fire på ettermiddagen kom vi frem til hytta vi skulle tilbringe den siste natta i. Denne var invadert av edderkopper. Svarte og hvite apekatter lekte i trærne utenfor. På kvelden fikk vi høre historier om mennesker som fikk en brå og uventet slutt på livet pga uforsiktighet og viljen til å gå egne veier. Vi var glade og takknemlige for at alt gikk så bra med oss.

Vel framme. Stive og støle, men friske og hele. Turen anbefales på det sterkeste:)

Trist gjensyn

Bilder sier mer enn tusen ord. Derfor lar jeg bildene tale for seg selv. Vi var på gudstjeneste i Kibera, slummen der den lutherske kirka, klinikken og skolen brant for noen uker siden. Det var et trist syn som møtte oss, men ødeleggelsene hindrer ikke menigheten i å samles for å takke Gud. Dagen i dag var ekstra spesiell. To små barn, bror og søster, ble døpt.



"Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann. Navnet Jesus, det er evig. Ingen det utslette kan!" sang vi, under det brente korset.

Skolen, før og etter:

I ruinene fant vi rester av en Bibel.

"Vær ved godt mot. La hjertene deres være sterke, alle dere som venter på Herren." Sal. 31, 25

Farlige dyr?

Noe jeg ikke liker her er å bli oppfattet som turist. Nei, vi har ikke nettopp kommet her. Nei, vi er ikke helt ukjente med kulturen eller språket. Nei, vi er ikke her for å reise på safari eller ta bilde av jordhytter. Heldigvis har vi ikke vært på mange typiske turistattraksjoner. Denne dagen var et unntak, men timene i dyreparken for foreldreløse dyr var absolutt verdt de ti minuttene i kjøretid og ti dollar for å komme inn.

Jeg og geparden:

4 mnd gammel løveunge som vi fikk leke med. Her får han bamsen sin...

Med ønske om en fortsatt fortreffelig dag/kveld:)

Ja, vi lever!

Dagene går fort. Vi har snart bare en måned igjen her i Kenya. Det er skummelt å tenke på. Hjem til minusgrader... Her kommer litt bilder fra livet og hverdagen vår her i Nairobi. På mandag reiser vi etter planen til kysten, Voi og Mombasa. Blir spennende å se på arbeidet der nede, og være på safari i to dager.

Etter en halv dag med undervisning er det lunsj i Kibandaen, sammen med misjonærer og arbeidere på tomta:

Ettermiddagene går til jogging/volleyball...

...bading/stuping.

Simon viser hvordan det skal gjøres...

...lesing av nyttige og unyttige bøker.

Susann er på jakt etter den rette...;)

I dag var vi på besøk i en moske i byen:

Å ta matatu (taxibuss) til kjøpesenter

er alltid en opplevelse...

Overfull bil, høy musikk, "med-hjertet-i-halsen-kjøring" og "takk Gud at vi overlevde", men billig...

Endelig hjemme etter en tur på Nakumatt.

Tomta i Nairobi er vårt hjem i Kenya...

Hvilken dag det vil bli!

If I leave this world of sorrow
Sometime before you do,
Just look for me in heaven
And we’ll talk the ages through.
But if at first you fail to see me,
Let me tell you where I’ll be.
I’ll be thanking Christ, my Savior,
For saving a wretch like me!

Don’t look ’neath the gates of pearl.
Don’t look on the streets of gold.
Don’t look by the walls of jasper
Nor among the many sites untold.
For I’ve been longing and I’ve been waiting
For the precious holy One to see.
There I’ll be through the countless ages
Oh, look for me at Jesus’ feet!

Ngong Hills

I dag har vi vært på fjelltur, sju TeFT-ere, to misjonærer og en vakt. Herlig å endelig komme oss utenfor tomta!

Vi gikk opp og ned, gjennom skoger og kratt.

Nydelig afrikansk natur!

På den største toppen (ca 2700 moh)

tok vi en lang pause.

Astrid hadde med stormkjøkken og lapperøre,

så vi fikk nystekte lapper!

Vel framme, etter en vellykket

søndagstur på lørdag!

Takket være denne mannen ble vi ikke utsatt for desperate kenyanske ”fjellrøvere” som ligger på lur i buskene, ikke angrepet av sultne løver og bøffeler, og heller ikke stjal bavianene maten vår. Simon, som var i militæret i fjor, hadde mye å kritisere hans måte å håndtere geværet på. Jeg følte meg trygg, i visshet om at han hadde ordre om å skyte hvis noen skulle finne på å true oss med panga (kniv).

Er det rart ikke noen torde å prøve seg!?