Friday, March 07, 2014

Å vente på et av livets største under

Hvordan går det med deg, lille venn? Lurer du på hva som skjer utenfor deg? Tenker du noe som helst? Du lever jo bare i din egen lille boble og aner ingenting om den verden du snart skal bli en del av. Det virkelige livet. Det harde livet. Det gode. Du vet ikke hvordan det er å ligge i et godt og mykt teppe, å drikke lunken melk, kjenne kulden i ansiktet, bade og skvulpe, kunne se farger og mennesker, høre lyd på en ny måte, kunne bevege deg fritt med armer og bein. Nå er du litt innestengt og svømmer i vann. 

Jeg skulle ønske at du kunne få oppleve det som mamma og pappa er med på, at folk rundt kunne få se deg og holde deg. Du er jo så helt levende, et fullstendig menneske med øyne, nese, munn og bittesmå fingrer. Men så er du så gjemt. Mamma har mange ganger ønsket at magen var en gjennomsiktig glassboble som ikke kunne sprekke. Da kunne vi sett deg vokse fra dag til dag, fra uke til uke. Det er et under så stort at vi kan ikke annet enn å takke og ære Gud. Noen ser på babyene sine og er stolte av hva de selv har skapt. Men det kunne ikke vært lengre fra sannheten. Det er jo Gud som har formet deg i mamma sin mage, han ville at du skulle bli født, han har en plan for ditt liv og en mening med at du er den du er. Når vil du komme ut til oss?


Mamma elsker å kjenne de små føttene trykke mot huden. Jeg blir aldri lei av at du sparker og turner rundt inni der, men av og til kan det være litt vanskelig å konsentrere seg om andre ting. Pappa synes også det er gøy å se når du beveger deg. Han ler når han kjenner foten din og han liker å kjenne på magen når du hikker. Pappa lurer på om han vil klare å legge deg ned i babykurven som står klar her i stuen. Det blir nok ikke så lett, for han har helt sikkert lyst til å kose med deg hele tiden! 

I dag har mamma lagt de nydelige, små sparkebuksene dine på plass i kommoden og strikket ferdig en rosa jakke med perleknapper på. Jeg sa det til deg også, men tror ikke at du forstod det. Snart er du her i armene våre! Vi lengter sånn etter deg… Jeg tror du vil like denne verden her hos oss. Vi kommer til å gjøre alt for at du skal ha det så bra som mulig. Mamma og pappa er veldig glad i deg allerede. Kommer du?

No comments: