Thursday, October 20, 2011

En soldat fri - i bytte mot fremtidige selvmordsbombere?

Det er alltid mange sider av samme sak. Ikke minst gjelder dette for Israel i media. Jeg fikk et tips da jeg var der nede; Spør alltid etter de bakenforliggende årsakene til det som skjer. Hvorfor handler Israel slik de gjør? Hva sier erfaringene og historien? 

Shalit-saken sier mye om situasjonen i Israel. Ta deg tid til å lese teksten nedenfor som er hentet fra ulike nettsider.

Gilad Shalit ble kidnappet av en sammensatt gruppe terrorister fra Hamas den 25. juni 2006 mens han var i militært oppdrag nær grensen mot Gaza. Gruppen hadde gravd en tunnel under grensen og inn på israelsk område. Uheldigvis var korporal Shalit på stedet og ble kidnappet og ført til et ukjent skjulested. I dag er Gilad Shalit 25 år. De siste fem årene har han sittet i ensomt fangenskap. 

Hamas kidnappet Shalit for å bruke ham som et forhandlingskort mot Israel i et forsøk på å få frigitt palestinske ”frihetskjempere”. Mange av disse dømt for å ha deltatt i blodige terrorhandlinger mot sivile jøder. Mange har altså uskyldige menneskers blod på hendene. 

(www.jpost.com)

At Israel er villig i det hele tatt til å snakke om en slik fangeutveksling er igjen et bevis på den enorme verdien jødene setter på ett eneste menneske. At de er villig til å bytte Gilad Shalit mot 1027 terrordømte palestinere må betegnes som en enestående handling. I realiteten betyr dette at både Hamas og Fatah sine "fighters" tilbake i sine avdelinger. Det er mer enn sannsynlig at disse 1000 terrorister igjen vil begi seg ut i nye voldshandlinger mot jødene og staten Israel.



Wafa al-Bis ble tatt til fange da hun mislyktes i å gjennomføre et selvmordsangrep i 2005. Hun ble sluppet fri i bytte mot israelske Gilat Shalit. Nå vil hun fullbyrde barndomsdrømmen, og bli selvmordsbomber. Med andre ord å kjempe for et fritt Palestina. Etter seks år i israelsk fengsel, sier hun at hun bare har angret på en ting: At hun mislyktes i å gjennomføre selvmordsangrepet.
- Jeg ønsket å bli den første kvinnelige martyren fra Gaza som drepte israelske soldater, og jeg ønsket å drepe så mange som mulig, sier hun ifølge britiske The Telegraph. 
(http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4260216.ece)



Jubelen og gleden er stor i Gaza der mangfoldige tusen var samlet for å feire at så mange av deres helter nå kunne vende tilbake til sine egne. Ledende politikere i Hamas uttaler også med stor selvsikkerhet at de vil ta flere soldater til fange for målet er å få fri alle palestinske aktivister som sitter i israelske fengsler. Dette er toner som bekymrer Netanyahu og hans regjering og som skaper både sinne og frykt i Israel. 


Faren fortalte at Gilad er glad for å være hjemme, men at han lider etter å ha vært isolert i så mange år. De siste årene skal han ha pådratt seg helseproblemer, som blant annet skyldes mangel på sollys og skader fra kidnappingsdagen i 2006 som ikke er behandlet skikkelig. Han hadde ingen kommunikasjon med sitt folk, og kunne ikke snakke på sitt eget språk.
(http://miff.no/)

Denne type fangeutveksling er ikke unik. Snarere tvert imot, krigen sommeren 2006 mellom Israel og Hizbollah i den sørlige delen av Libanon, begynte ved at Hizbollah tok seg inn på israelsk territorium og bortførte to soldater i tillegg til å drepe åtte andre. Etter flere år med forhandlinger via andre lands representanter ble de to israelske soldatene utvekslet mot 200 terrorister som sonet langtidsdommer i Israel. Det tragiske var at Israel fikk igjen sine to soldater i kiste. De var torturert til døde. 

Frigivelsen av Shalit er historisk; ikke på 26 år har en bortført soldat kommet tilbake til Israel i live.

Det israelske folk er "forent i glede og smerte", sa statsminister Benjamin Netanyahu. Smerten kommer på vegne av de pårørende til terroristenes ofre, som må se drapsmenn til sine kjære gå fri. 

3 comments:

Lise og Magnus said...

Hei Anne,
veldig spennende å lese bloggen din! Det var både fine bilder, og den var godt skrevet:)
Håper du har det bra!

Mvh,
Lise V (fra Tryggheim...;) )

Miriam Elisabeth ツ said...

Det var så spesielt å lese artikkelen om dette og dette innlegget når man har vært der nede. I artikklene stod flere av terrorhandlingene nevnt, og mange av dem hadde jeg hørt om/vært på stedet når jeg var i Israel.

Også helt annerledes å lese i Bibelen nå eller høre sanger hvor steder er nevnt, nå som man har et helt annet forhold til det enn før turen. Merket no til det du?

Ha ei fortsatt fin adventstid, Anne :)

Anne said...

Hei Lise! Lenge siden sist. Takk for kommentar:) Håper det går bra med dere også!

Ja, det er sant Miriam. Ekstra spennende å lese om Israel etter å ha vært der selv. Løftene i Bibelen som er skrevet først og fremst til jødefolket, har jeg kanskje altfor lett har tatt til meg selv. Gud har fremdeles en spesiell omsorg for dette landet og vi må være med på deres "lag". Be om fred for Jerusalem! Det gjelder ennå. :) Ha en fin adventstid du også, Miriam, og god jul!:)