Lammets blod

Har du noen gang opplevd å komme til låst dør og oppdage at nøkkelen ligger innenfor? Jeg fikk det til for noen dager siden. Det måtte jo selvfølgelig skje da både Marianne og husets eiere var på vinterferie. Der stod jeg fortvilet og klødde meg i hodet, vel vitende om at nøkkelen lå bare en meter innenfor den store, tunge hvite døra. Om noen år, eller kanskje bare noen dager eller timer, skal du stå foran inngangen til paradis, foran porten som kun har en kode. Har du latt deg finne av Ham som eier den, han som er Veien, Sannheten og Livet? Er du dekket av ham, eller ønsker du heller å prøve å komme gjennom selv? Det er livsviktige spørsmål som du kun kan gjøre noe med mens du ennå lever her på jord.

Før jul i fjor var jeg i Tyskland og fikk med meg en tur til Sachsenhausen konsentrasjonsleir. Det var brutalt nok bare å tenke på hvordan de stakkars arbeidsfangene hadde hatt det bak piggtrådgjerdet. Dag ut og dag inn, ingen mulighet for å slippe unna og rømme bort. De var fanger. Noen utenfra, en sterkere makt, en seirende Herre som sprengte i stykker gjerdet, ble deres redning.

Da jeg var 12-13 år, leste jeg en bok som heter ”Reisen til morgenstjernen.” Den store gåten begynte så vidt å løses for meg da, omtrent midt i boka. Hvordan kan Jesus og hans død på korset gi oss evig liv? Hva var det som skjedde egentlig? Slike spørsmål surret ofte oppi hodet mitt, og det gjør de fremdeles. Jeg gleder meg til en dag å få se alt klart, for nå ser jeg bare stykkevis og delt. ”Jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus” Fil. 3, 12. Men tilbake til boka. Kort fortalt handler den om en gutt og ei jente som er på reise, til morgenstjernen. De havner etter hvert i en mørk hule, ei grotte med strømgjerde rundt, der det ikke finnes noen utganger. Dagene går og det blir verre og verre for de to vennene. Men så skjer det noe; et hvitt, lite lam kommer imot dem. Det går rolig mot strømgjerdet. Gutten prøver å rope for å lokke det vekk, vil ikke at det skal bli skadet. Til slutt treffer lammet gjerdet og faller død om. Vennene går nærmere og oppdager til sin forbauselse og store glede at det har kommet et hull i strømgjerdet. Akkurat stort nok til å krype gjennom. En og en. Nå starter et nytt liv, og de får riktig kurs på vei mot morgenstjernen. De har gjennom dette fått del i Ham, i Lammets blod, som er nøkkelen til endemålet for reisen; selve himmelen!

Det begynner å nærme seg påsketider. Forbigang, betyr det ordet. Påske. Påske for Herren! Vet du hva det var, i det gamle testamentet? Da israelsfolket skulle dra ut fra Egypt, fikk de beskjed fra Herren om å ta et lam uten lyte, av hannkjønn. Blodet skulle strykes på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken. En engel skulle da samme natt gå gjennom byen og drepe alt førstefødt, men: ”Blodet på de hus hvor dere er, skal være et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.” 2. Mos. 12, 13. Et forbilde på Jesu død i det nye testamentet. ”Når jeg ser”, står det. Når Gud ser blodet. Det er det avgjørende. Min frelse er ikke avhengig av hva jeg ser, men hva Gud ser! Er jeg skjult i Kristus? Hva ser Gud når han ser på meg, på deg? ”For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.” 1. Pet. 1, 18 – 19. Det forklarer hva nåde er. Hvem gikk dødsengelen forbi? De som hadde størst tro, som angret sine synder på rette måten? Var det de som gjorde mest gode gjerninger og som folk snakket vel om? Nei, det var blodet! Lammets blod! Det gjaldt for Gud. Det var nok. Det er nok, også i dag. Du kan komme som du er, legge av alt ditt eget, all synd og utilstrekkelighet, ved korsets fot og ”…Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd” 1. Joh. 1, 7.

"Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. … Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham." Jes. 53, 5 – 6.

Du som bryter lenker, løser trellers bånd.
Du som frihet skjenker, ved din Hellig Ånd.
Frem til deg jeg trenger, Fra mitt fengsel ut
Ingen slave lenger, Men et barn av Gud

Til det mørke fengsel, Aldri mer jeg går,
Hjertets dype lengsel Til din himmel står
Glad jeg til de andre Roper det jeg kan:
Kom med oss å vandre til det lyse land!