Hva er meningen med livet?

Det er et spørsmål jeg tror alle oppegående mennesker tenker på, kanskje daglig. Det er ikke sikkert at du tørr å spørre deg selv om dette, men du vet at det ligger der, bak alle dagliglivets gjøremål og framtidsdrømmer. I begynnelsen av skoleåret hadde vi dette temaet oppe på en forelesning. Hva er meningen med livet? ”Å få seg en god utdannelse, en bra betalt jobb, partner, kanskje barn, å gjøre det beste utav tida og leve ut alle drømmer.” Det var svaret sidemannen gav til meg. På sykehjemmet der jeg er i praksis nå for tida, er ofte samtalene rundt bordet kretset om det negative; dårlige lærere, idiotiske politikere og lite lønn. Enten det eller så er det snakk om hvordan livet hadde blitt så uendelig mye bedre hvis man for en gangs skyld kunne blitt lottomillionær. Hva er det for noe? Hva er det som gjør at folk er så misfornøyde, at de stadig må ha noe mer og hele tiden streve etter lykke?

Jeg kjenner det selv noen ganger. Livet kan virke meningsløst, så tomt. Jeg har mest lyst til å flykte bort, vekk fra alle krav og forventninger, bare dra min vei. Men når er det jeg har det slik? Jo, det er når bibellesning og bønn blir nedprioritert. Det er aldri snakk om dårlig tid, men om feil prioritering. Jeg vet det så altfor godt. Jeg jager etter tilfredsstillelse, prøver å finne på ting å fylle tida med, men merker at det er bare tomhet. ”Den som elsker penger, blir ikke mett av penger. Og den som elsker rikdom, får aldri nok” Pred. 5, 9.

Borte fra alle spørsmål, blikk og verdens uro, og med en åpen Bibel; Der finner jeg hvile, glede og ny motivasjon.
”En stille stund med Jesus, den bringer kraft med seg. Den gir meg lyst å vandre på Herrens gode vei. Den gir meg mot å leve og lide for hans navn. Alt nå en salig forsmak på hvilen i hans favn.” Sangboken, nr. 576. De stundene, i de øyeblikkene, da jeg får se litt av hvem Han er, for meg, da merker jeg at sekken med tunge bekymringer faller av skuldrene mine. De hverdagslige problemene blir så små og ubetydelige. Da vil jeg ikke annet enn bare å være hos ham, for der finner hjertet mitt fred, en fred som verden aldri vil kunne gi. ”Du har gitt meg glede i mitt hjerte, større enn den de andre har når de har overflod av korn og most.” Sal. 4, 8. Du får gjøre som du vil med mitt liv, bare jeg får være din. Jeg får møte morgendagen, hver time og hvert minutt, sammen med Jesus. Vi har lett for å tenke at vi går gjennom livet med Jesus på slep, slik at vi kan rope på ham når det blir vanskeligheter. Nei, det er Jesus som har oss med seg. Det er Han som tar meg med seg inn i en ny dag. Jesus har vært der før meg. Han holder meg i hånden, leder meg inn i ferdiglagte gjerninger og bærer meg på skuldrene sine. ”Ta meg med deg” Høys. 1, 4. Ta meg med deg, Jesus, inn i morgendagens vanskeligheter. Ta meg med deg til korsets fot. La meg få se at graven er tom. La meg få se at jeg er liten og hjelpeløs, full av synd, og skjul meg i din rettferdighet. Ta meg med deg til vann der jeg finner hvile. Ta meg med deg og før meg til mitt rette hjem, når du har talt mine dager her på jord.

Meningen med livet er å leve i takknemlighet til en Far som elsker deg høyere enn du noen gang kommer til å forstå.

”For han er vår fred” Ef. 2, 14.
”Smak og se at Herren er god!” Sal. 34, 9

”Herre Jesus! Tilgi meg. Enda jeg er din og ligner deg, ønsker jeg til tider mer å ligne verden rundt meg! Jeg har dronningsstatus, adgang til de evige palasser og engler som holder meg med selskap, men koser meg mest med billig underholdning. Hold meg fast hos deg, så jeg ikke rives med av utroskapen i mitt hjerte. La ikke ting, tid, behov, arbeid, tjeneste, mennesker komme mellom oss. Grip godt tak i meg, slipp meg ikke! Jeg er så svak. Tilgi min vingling overfor deg. Må din trofasthet overvinne min troløshet!”
(Bønner fra boka ”Forenet med den elskede” av Stein Solberg)