Hva er meningen med livet?

Det er et spørsmål jeg tror alle oppegående mennesker tenker på, kanskje daglig. Det er ikke sikkert at du tørr å spørre deg selv om dette, men du vet at det ligger der, bak alle dagliglivets gjøremål og framtidsdrømmer. I begynnelsen av skoleåret hadde vi dette temaet oppe på en forelesning. Hva er meningen med livet? ”Å få seg en god utdannelse, en bra betalt jobb, partner, kanskje barn, å gjøre det beste utav tida og leve ut alle drømmer.” Det var svaret sidemannen gav til meg. På sykehjemmet der jeg er i praksis nå for tida, er ofte samtalene rundt bordet kretset om det negative; dårlige lærere, idiotiske politikere og lite lønn. Enten det eller så er det snakk om hvordan livet hadde blitt så uendelig mye bedre hvis man for en gangs skyld kunne blitt lottomillionær. Hva er det for noe? Hva er det som gjør at folk er så misfornøyde, at de stadig må ha noe mer og hele tiden streve etter lykke?

Jeg kjenner det selv noen ganger. Livet kan virke meningsløst, så tomt. Jeg har mest lyst til å flykte bort, vekk fra alle krav og forventninger, bare dra min vei. Men når er det jeg har det slik? Jo, det er når bibellesning og bønn blir nedprioritert. Det er aldri snakk om dårlig tid, men om feil prioritering. Jeg vet det så altfor godt. Jeg jager etter tilfredsstillelse, prøver å finne på ting å fylle tida med, men merker at det er bare tomhet. ”Den som elsker penger, blir ikke mett av penger. Og den som elsker rikdom, får aldri nok” Pred. 5, 9.

Borte fra alle spørsmål, blikk og verdens uro, og med en åpen Bibel; Der finner jeg hvile, glede og ny motivasjon.
”En stille stund med Jesus, den bringer kraft med seg. Den gir meg lyst å vandre på Herrens gode vei. Den gir meg mot å leve og lide for hans navn. Alt nå en salig forsmak på hvilen i hans favn.” Sangboken, nr. 576. De stundene, i de øyeblikkene, da jeg får se litt av hvem Han er, for meg, da merker jeg at sekken med tunge bekymringer faller av skuldrene mine. De hverdagslige problemene blir så små og ubetydelige. Da vil jeg ikke annet enn bare å være hos ham, for der finner hjertet mitt fred, en fred som verden aldri vil kunne gi. ”Du har gitt meg glede i mitt hjerte, større enn den de andre har når de har overflod av korn og most.” Sal. 4, 8. Du får gjøre som du vil med mitt liv, bare jeg får være din. Jeg får møte morgendagen, hver time og hvert minutt, sammen med Jesus. Vi har lett for å tenke at vi går gjennom livet med Jesus på slep, slik at vi kan rope på ham når det blir vanskeligheter. Nei, det er Jesus som har oss med seg. Det er Han som tar meg med seg inn i en ny dag. Jesus har vært der før meg. Han holder meg i hånden, leder meg inn i ferdiglagte gjerninger og bærer meg på skuldrene sine. ”Ta meg med deg” Høys. 1, 4. Ta meg med deg, Jesus, inn i morgendagens vanskeligheter. Ta meg med deg til korsets fot. La meg få se at graven er tom. La meg få se at jeg er liten og hjelpeløs, full av synd, og skjul meg i din rettferdighet. Ta meg med deg til vann der jeg finner hvile. Ta meg med deg og før meg til mitt rette hjem, når du har talt mine dager her på jord.

Meningen med livet er å leve i takknemlighet til en Far som elsker deg høyere enn du noen gang kommer til å forstå.

”For han er vår fred” Ef. 2, 14.
”Smak og se at Herren er god!” Sal. 34, 9

”Herre Jesus! Tilgi meg. Enda jeg er din og ligner deg, ønsker jeg til tider mer å ligne verden rundt meg! Jeg har dronningsstatus, adgang til de evige palasser og engler som holder meg med selskap, men koser meg mest med billig underholdning. Hold meg fast hos deg, så jeg ikke rives med av utroskapen i mitt hjerte. La ikke ting, tid, behov, arbeid, tjeneste, mennesker komme mellom oss. Grip godt tak i meg, slipp meg ikke! Jeg er så svak. Tilgi min vingling overfor deg. Må din trofasthet overvinne min troløshet!”
(Bønner fra boka ”Forenet med den elskede” av Stein Solberg)

Så sant, så sant

Det er godt å få bekreftet noen sannheter.

Skriftlig. Og på trykk i avisen.

:)

En helg hjemme

På tur til Lifjell. Koselig. Og morsomt.

Nedfarten med akebrett er en egen historie:)

For deg, tusen ganger til.

Har du lest Drageløperen? Hvis ikke du gjør det før eller siden, så går du virkelig glipp av noe. Jeg leste og forstod raskt at det var en god historie som ble skildret. Godt skrevet var den også. Men det var noe mer, noe som jeg kunne kjenne igjen i mitt liv, noe som grep tak i meg og fikk meg til å tenke. Vil bare nevne noe av dette, uten å dra sammenligningene for langt.


To kamerater vokser opp sammen. Den ene er den andres tjener, men ingen av dem tenker så mye over det. De er venner, Hassan og Amir. Hassan blir spottet, sett ned på og foraktet for den han er. Amir gjør ingenting. Han bare ser på at kameraten og tjeneren hans blir slått, mishandlet og plaget. Hva gjør jeg, hva gjør du, i møte med skolekamerater, arbeidskamerater, media eller andre som åpenlyst spotter Gud og Hans ord? Ser vi bare på? Er vi redd for å tape ansikt, redd for at Guds ord ikke er kraftig nok, eller skammer vi oss over verdens Frelser? Vi er på det seirende laget, folkens! Vi er kongebarn, elsket av Gud og på vei mot en himmel i evig glede. ”Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?” Sal. 27, 1.

Hvert år er det dragekamp i landsbyen. Hassan er på lag med Amir. De kjemper til siste slutt, med blodige hender, og vinner kampen. Hassan kutter av den siste dragesnoren og dragen daler sakte mot bakken. Jubelen vil ingen ende ta. Det er deg og Jesus det handler om. Ikke alle andre, men deg. Det er deg han elsker og vil være sammen med. Han elsker deg så høyt at han ”fornedret seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.” Fil. 2, 8. ”Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus” 1. Kor. 15, 57. Det er da Hassan løper etter, snur seg til Amir og roper: "For deg, tusen ganger til!" Han får tak i dragen, tviholder på den. Ikke en gang under sterk mishandling, gir han den fra seg. Han har jo vunnet den til Amir, for Amir. Den skal være et minne om kampen som ble vunnet den dagen. Hver dag, hver time og minutt får Amir nyte godt av seieren ”… Vi vinner mer enn seier ved ham som elsket oss” Rom. 8, 37. Daglig tilgivelse, ny nåde og trofast vennskap.

En dag skjer det noe som forandrer livet til de to barndomsvennene, for alltid. Hassan og faren hans pakker koffertene. De har fått nok. De kan ikke leve der lengre. Ingen sier noe. Stille forlater de gårdsplassen, huset, hjemmet, men aller mest et langvaring og godt vennskap. Det har kommet noe i mellom, noe i mellom Amir og Hassan. Derfor må han dra. Han har ikke noe valg. Dragen, som tidligere minnet ham om seier, blir nå tatt bort og gjemt. Den gir ham dårlig samvittighet. Kjenner du deg igjen? Har det kommet noe mellom deg og Jesus, noe du ikke vil gi slipp på og ikke vil ta et oppgjør med?

Noen år senere ringer telefonen hjemme hos Amir. Han er voksen nå, men har aldri glemt fortiden. ”Kom. Det er mulig å gjøre det godt igjen”, sier stemmen. Den gamle mannen i andre enden var en god venn av familien. Amir tenker seg litt om før han bestemmer seg. Han drar tilbake, tar et oppgjør med fortiden og får en ny start. Hassan er død, men han etterlot seg en krøllete papirlapp. Helt på slutten skriver Hassan til sin venn Amir: ”Og jeg drømmer om at du en dag kommer tilbake. Hvis du gjør det, vil du finne en gammel, trofast venn som venter på deg.” ”Er vi troløse, så forblir han trofast.” 2. Tim. 2, 13. Vil du komme tilbake? Jesus venter. Med åpne armer!

"For deg, tusen ganger til." Ja, jeg faller. Jeg feiler og synder. Men: ”Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” 1. Joh. 1, 9. For deg, Anne. For DEG, tusen ganger til!

En liten oppdatering

Tenkte bare at jeg skulle skrive litt hva som skjer for tida. Jeg er inne i min andre praksisuke på sykehjem. Det er alltid litt stress å komme til en ny plass. Nye folk, nye rutiner og mange småting å huske på. Er vant med å jobbe selvstendig og gjøre ting på min måte. Nå skal jeg overføre det jeg har lært i praksis og hele tiden reflektere, stille spørsmål og tenke gjennom hva/hvordan/hvorfor. Spennende, men krevende. Ser at jeg har mye å lære!

Hva tenker de gamle som sitter alene på rommet? Lever de på minnene, akkurat som jeg lever i nåtiden eller i fremtiden? "Det var du, det var jag og det var sommar." CD-spilleren står på full guffe. Jeg prøver å forstå, men det er vanskelig. Jeg er jo bare en liten jentunge i deres øyne. De har levd 70 år lengre enn meg. Hva vet jeg?

Ellers er det sol og minusgrader her i Bergen. Jeg skal på jobb i kveld, så nå er det ut på tur!

"Kraften i en foss består av mange vanndråper som jobber sammen." (Sitat fra sykehjemmet)