Evig glede!

Det er ettermiddag og mørket er i ferd med å legge seg over byen. Kaldt er det også. Minusgrader. Snø og is dekker den grå asfalten. Jeg er på vei hjem fra nok en lang skoledag. Går sakte gjennom kirkegården ved Haukeland sykehus. Det er så rart å tenke på at under snøen, mellom jord og steiner, ligger kropper som en gang har levd og vært en del av folkemengden. Jeg får frysninger med tanken på en dag å senkes ned i den kalde jorda. Tenk å ligge der i mørket til alle døgnets tider, år etter år. Og så jeg som fryser så lett! Barnslige tanker og så langt fra sannheten.
”Hvil i fred” ”Vi unner deg hvilen, men savnet er stort” ”Takk for alt. Vi møtes igjen” Hvil i fred? Jeg kan ikke unngå å tenke på hvor han nå er, denne gutten som døde så altfor tidlig. Har han fred? Det avhenger av om han eide freden som bare Jesus kan gi, her i tiden. Har du fred, med Gud? Døden kan du ikke slippe unna. Heller ikke evigheten etterpå. Hvor har du tenkt deg?

En dag blir det min tur å møte min siste fiende: døden. Det er ikke den fullkomne hvilen og freden jeg lengter mest etter. Nei, min Frelser skal møte meg med åpne armer og jeg skal endelig få takke ham av hele mitt hjerte for alt han har gjort for meg. Og jeg skal evig få glede meg. Ingen synd, ingen smerte eller sorg. Ingen tårer, bare gledestårer. Målet er nådd. Jeg er hjemme. Det er ingen som er mer lykkelig enn meg da. ”Velkommen hjem, Anne, mitt barn!” Anne. Det betyr Nåde. Hans barn, av bare nåde.
Jeg ønsker ikke at noen skal sørge den dagen jeg flytter hjem. Jeg er ikke nedgravd i den kalde jorda, men jubler i himmelen! Tenk å ha det perspektivet i begravelse; å glede seg på den andres vegne. ”Vi fryder oss ved tanken på at du er hjemme hos Herren!” ”Vi unner deg gleden og kommer snart etter!” ”Takk for alt til nå, vi møtes snart igjen.”
Det er kanskje litt tidlig å tenke på døden nå, mener du. Ja, det kan stemme det. Men er du så sikker på det? Vi må leve hver dag som om den var den siste, leste jeg nettopp. Uansett hvor mange år jeg får, så håper jeg at overskriften over mitt liv aldri forandres. Fra livets begynnelse til livets slutt, inngravert med gullbokstaver: "Alt av nåde."