Liker du kaffe? Har du aldri smakt det eller pinglet du ut etter første slurk? Er det noe en nordmann bør like, så er det kaffe. Det er min overbevisning, men så har jeg også flere års erfaring med nettopp denne mørkebrune tradisjonsrike drikken. Hvor pinlig er det da ikke å måtte si: ”Nei takk, jeg drikker ikke kaffe”, når verdens beste bestemor står bøyd over bordet og skal til å helle nytraktet Evergood-kaffe i den rosemalte koppen hun har satt fram spesielt til deg. Eller når telefonen ringer og du blir invitert på kaffebesøk. Ja, det høres koselig ut, svarer du. Mener du virkelig det? Hvis du ikke kan fordra kaffe, så hvorfor i all verden dra på kaffebesøk!? Hva er vel kaffemat uten kaffe? Men jeg kan jo drikke te, sier du. Da er du ikke lengre på kaffebesøk, men på tebesøk eller ettermiddagsbesøk. Eller bare på matbesøk. Det høres lite trivelig ut. Og det er også det sanne faktum. Te er varmt vann med smak. Kaffe er noe helt annet. Den gir sjokoladekaka en mye bedre smak. Den oppkvikker hjernen slik at du kan henge med i samtalen rundt bordet. Den får deg til å slappe av. Lukten av den fyller rommet og skaper en spesiell stemning. Den øker livskvaliteten din, rett og slett. Hvis du bare er villig til å la den få plass i livet ditt. Det er som med ettåringen som ikke har smakt annen drikke enn melk og lunkent vann fra springen. Han sitter der og slurper i seg den gjennomsiktige væsken og smiler fornøyd. Ikke vet han at livet hadde vært mye søtere med rødt vann. Eller så kan det sammenlignes med ferietur til Syden. Du kan sukke over at folk bruker opp tusenvis av oppsparte midler på en uke med sol og strand, når de heller kunne spart halvparten på å feriere i hjemlandet. Men en dag reiser du selv ned til de sydlige strøk, mest for å bekrefte at du alltid har hatt rett. Det blir ikke siste gang. Nei, du ser bare fram til neste reise og innser nå hva du har gått glipp av med å være så ubegripelig sta. Slik er det også med kaffen. Jo, det tar riktignok litt tid for å bli kjent med smaken, men jeg skal love deg at det blir et trofast og godt vennskap.
Bare prøv!
8 comments:
hah!
flott innlegg. sier meg enig.
eg føle meg mobba
Ja, d va meiningå Johanne
Eg må bare sei eg syns d e litt rart at ein må LERA seg å liga ein drikk så visstnok ska ver så goe. Du lere deg ikkje å drikka någe som allerede e godt! Då tar du fysste slurk og seie: "åh, dette va godt! Kan eg få merr?" Og eg har faktisk reist rondt et heilt år me koselige bestemødre og andre mødre og ikkje hatt någe problem me å sei nei takk t kaffi. Di syns bare d e kjekt å laga te ekstra t meg! Eg har t og me fått kommentarer på at d e bra eg ikkje drikke kaffi. Hehe:) Men alt dette seie eg kanskje ikkje itte å ha bodd et år samen me deg, då...!
Marianne: Ja, eg e heilt klar øve dine meiningar i denne sagen. Men d forandre ikkje faktumet at live blir bedre me kaffi:) Eg e sikker på at de gamle hadde syns d va møje koseligare å ha deg på besøg hvis du delte kaffikosen me de;)
*elske å provosera*
Hei hei Anne.. Etter og ha lest dette innlegget ditt her komme eg på gode gamle dager på slg.. det var tider det:-) Me var uenige då som nå!!!:-) Det var jo fantastisk og hørre at du og omsider hadde blitt avhengig av noge.. Synd det ikke var røyk så kunne du komt på besøk t meg på et røyke besøk:-)
Hilsen Anders S
Hehe. Ja, d e sant Anders. Men eg e ikkje avhengig av kaffi, bare så d e sagt. Å komme aldri t å bli d heller! D e eg prinsippielt imot. Då tar eg heller ein røyg eller to;-)
konge, eg komme hjem 27 august, då tar me en røyk då:-)
Post a Comment