Livet

Du gleder deg mer over fridager,

når du vet hva det vil si å jobbe.

Du blir ekstra glad for sommerferie,

når du har slitt på skolebenken i mange måneder.

Du gleder deg mer over sol og varme,

når du har vært i hardt vær.

Du setter mer pris på vennskap,

når du vet hva det vil si å bli satt utenfor.

Du setter mer pris på trofast vennskap,

når du vet hva det vil si å bli sviktet.

Du blir ekstra glad for gaver,

når du ikke har råd til å kjøpe dem selv.

Du setter mer pris på rent vann i springen,

når du vet hvordan det er å koke vannet til ethvert bruk.

Du gleder deg mer over frihet,

når du vet hva det vil si å bli forfulgt.

Du kjenner ekte glede over et takknemlig smil fra den gamle,

når du har måttet ofre noe selv.

Du blir mer oppmuntret av gode ord,

når du har det vanskelig.

Du gleder meg over god helse,

etter langvarig sykdom.

Du blir mer takknemlig for livet,

når du har vært nær ved å miste det.

Du ser mer av hvor heldig du er,

når du har opplevd andre som har det mye verre.

Derfor, min venn, er det ikke sikkert at

Det Perfekte Livet er å aldri mangle noe.

For da blir alt en selvfølge.

Norge - kontrastenes land!?

Tromsø, april/vår 08:

Hommersåk, april/vår 08:

Hva skal jeg bli?

Hvem har vel ikke fått dette spørsmålet opptil flere ganger!? Hva skal jeg bli? Er jeg ikke noe da!? Vet du, jeg har tenkt litt på det i det siste, at vi må bli flinkere til å leve her og nå. Ikke bare ønske oss inn i framtiden, og tro at da vil alt bli så mye enklere å bedre.

Jeg er så heldig å få jobbe i barnehage, på skole og i hjemmesykepleien nå frem til sommeren. Da møter jeg mennesker i totalt forskjellige faser av livet: Lille Sofie på ett år ser bare fram til en ting; at mamma skal komme fra jobb og hente henne. Tim forteller med sorg i stemmen om mor og far som ikke vil være sammen, men har funnet seg andre kjærester. Line kan nesten ikke vente til det er friminutt. Stig teller ned dagene til skoleklokka ringer for siste gang før sommerferien og grunnskolen endelig er over. Andre igjen sitter drømmende i engelsktimene og planlegger å reise til Amerika, bort fra alt. Så er det de gamle og ofte ensomme, hjelpetrengende menneskene som tenker på fortiden og ønsker seg tilbake til en svunnet tid. Jo, det er lov å drømme, det er lov å glede seg til noe som skal skje eller over tider som har vært. Men det må aldri føre til at vi glemmer at hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet. Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.

Tenk deg at du har fått en gave, en pakke som du velger å gjemme bort. Du åpner den ikke, for du vil vente. Vente til hva? Bare vente… Mot slutten av livet leter du i gamle minner og finner fram den nedstøvede pakken med gule sløyfer. Det er med blandede følelser du tar av papiret, åpner lokket på boksen og kikker ned. På bunnen av boksen ligger evnen til å nyte øyeblikket. Ubrukt. Med gråt i stemmen bebreider du deg selv og spør: Hvorfor åpnet jeg den ikke før?

Dager som kom og dager som gikk.
Ikke visste jeg at det var livet.
Stig Johansson