En annerledes julefeiring

Julen er over, selv om jeg helst vil tro at det er juli.
Her er vi naa, paa TIWI hotell i Mombasa:

Jul 2007:

Frokostbuffet, bading, soling, handling, kaffemat, juleevangeliet paa stranda...

...gikk rundt palmetre og sang julesanger...

...og fantastisk julemiddag! De tre vise:

1. juledag: Kamelriding langs strandkanten:

Kvelden ble feiret slik, med middag ved bassenget:

Konklusjon:

Vi har det helt fantastisk,

men ingenting er som norsk jul=)

Juletider

Nå er vi tilbake i Nairobi og det er under en uke til julaften. Utrolig. Tida går fort. Vi har allerede vært her i over to måneder. Det er godt å være her nå og bare slappe av, være en del av misjonærfellesskapet, lære nye ting i undervisning på formiddagen, bade i bassenget (frivillig og ufrivillig) eller ta taxi til kjøpesenter og spise brownies. I går satt jeg i 6-7 timer og ble flettet. Så gikk den dagen også.

Jeg fikk pakke fra Norge for noen dager siden, så nå koser vi oss med julekaker, sjokolade og snop. Prøver å få julefølelsen, men tror jeg må gi opp det i år:)
Så må vi ikke glemme hva jul handler om, enten vi er i Norge eller andre steder i verden.

Har tenkt på det i det siste, som det står i en sang:
Where would I be if Jesus didn’t loved me?
Where would I be if Jesus didn’t came?

Hva er livet uten Jesus her i verden?
Hvordan møte sorg og smerte uten han?
Du er fattig som må vandre helt alene,
derfor kom og legg din byrde på Guds Lam!

Venner på besøk

Det er en tidlig desemberkveld, ute blinker uvisst antall stjerner, latteren sitter løst og lukten av vafler og kaffe fyller stua. Endelig er det vår tur til å si "karibu" (velkommen). Vi har fått besøk, men ikke av hvem som helst. Inne i stua vår her på tomta i Pokot er vi sammen to familier som har gått gjennom en tung periode og som sitter inne med mange tøffe inntrykk. De fire voksne og ti barna er fra Mount Elgon, fjellområdet der krig og uro har vært en del av hverdagen i flere uker. Hjemmet deres er jevnet med jorda og de er blitt tvunget på flukt. Nå har de fått leie et lite hus i sikkerhet her i nærheten, men de er svært fattige på materielle goder. Midt i alt dette går det takkesanger og takkebønner til Gud, for at han har beskyttet dem og for alt han velsigner dem med. Det er som om det står skrevet over livene deres 2. Kor 6,10: Vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har intet, men eier likevel alt.

"Å, skal jeg ha noe på?" Jenta ser opp med spørrende øyne når en av oss prøver å forklare at vi ikke pleier å spise brød uten pålegg. Så fyller hun tallerken med drops, vannmelon, muffins og vaffel. Dette er noe annet enn maisgrøt, ris og bønner. Alt smaker så søtt, synes ungene. Etter en stund ser vi at noen av de minste lister seg ut altandøra. Stakkars, vi skulle jo vist dem badet, er vår første tanke. Vi kikker ut og blir enige om å ikke gå barføtt i trappa med det første.

Denne kvelden skulle vi etter planen tilbringe på ungdomsleir i Kongolai. Da vi kom frem dit tidligere på dagen, var det ingen leir. Misforståelse. En av de første dagene i Nairobi fortalte Jostein Holmedahl om livet sitt og de stengte dørers ledelse. Det kjente vi virkelig på da vi senere, etter bading og vannkrig med kenyanske unger i en stor elv, sang og vitnet for flere titals voksne og barn.

Så tok vi en telefon til våre venner, evangelistene fra Mount Elgon, og inviterte familiene deres hjem til oss. Det ble en vellykket og uforglemmelig kveld, både for dem og for oss TeFT-ere. Helt til slutt sang vi noen sanger sammen, om himmelen og takk til Jesus! Denne dagen hadde Gud planer for som vi ikke visste om på morgenen i dag, sa en av evangelistene da han takket for kvelden. Vi fikk enda en gang vandre i ferdiglagte gjerninger.

Johanne med minstemann, lille Amos.

Advent og julestemning i Afrika

Først av alt så må jeg si at jeg lever. Til dere som har hørt lite fra meg i det siste. Og jeg lider fremdeles ingen nød.

Det er 1. desember og julemusikk fyller stua vår her i Pokot. ”…julen den er her, med julenek og grønne juletrær. Snøen faller hvit og tett…” Jeg kikker ut. Nei, det stemmer ikke. Grønt gress og sola skinner fra skyfri himmel.

Her i Afrika slipper vi tykke vinterjakker, votter og lue. Som sikkert også var tilfelle den første julenatt i Betlehem. Jesus ble sannsynligvis lagt i en krybbe, muligens i ei jordhytte.

Ingen julenisser prydet butikkvinduene, ingen lys blinket i gatene, det fantes ikke julemarsipanpølser eller hjertepepperkaker. Hmm, det minner faktisk om slik vi har det her. Kanskje Maria også bar Jesusbarnet på ryggen?

Jeg er i julestemning. Ikke norsk julestemning, men kanskje mer bibelsk...

Høsten er stor!

”Etter et opphold i Pokot, reiser du ikke den samme hjem igjen”, fikk vi høre fra Morten da vi kom her for snart fire uker siden. Jeg begynner snart å tro det. I det siste har vi fått være med på veldig mye og det har preget oss, på forskjellige måter.

"Herre! Du er vår far. Vi er leire, og du er den som former oss, et verk av din hånd er vi alle sammen."

Jes. 64, 7

"Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle." Jes. 9, 2

Her i Pokot skjer det store ting for tida. Det er åpne dører for evangeliet, mange tar imot Jesus og flere tusen står i kø for dåpsundervisning. Møter holdes på markedsplasser, noen har gått i flere dager for å komme på kvinneundervisning, hele samfunn blir forandret og pokotfolket sier at dette er det bare Guds ord som kan gjøre.

"Jeg vil gi frelse til dem som lengter etter den." Sal. 12, 6

"Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." Rom. 10, 13

Praise the Lord! Amen.

Men: "Hvordan kan de tro på en som de aldri har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?" Rom 10

Jo, det drives arbeid her i Pokot. Misjonærer reiser ut og lokale evangelister læres opp. Likevel så opplever vi et sterkt rop om hjelp. Hedenskapet råder og det er så mange som ennå aldri har hørt om Jesus.

"Og hvordan kan de forkynne uten at de blir utsendt? Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!" Matt. 9, 37-38

I fjellene her lever det folk som aldri har hørt navnet Jesus og som går fortapt uten å ha fått en sjanse til å velge Livet: