Kibera-slummen

Litt bilder fra dagen i dag. Besøk i den Lutherske kirka og en skole for små barn i Kibera. Etterpå gikk vi rundt i slummen som huser ca 1 million innbyggere. Fikk både høre og se hvordan forholdene er der.

Vi knytter nye vennskapsbånd!

Takknemlighet

Jeg har tenkt og tenkt. Hvor skal jeg begynne? Hva skal jeg fortelle? Det finnes ikke ord for å beskrive hva jeg har opplevd i dag.

Vi har vært i slummen. Kawangware. En halvtimes kjøretur herfra, et lite stykke fra ambassadørboligen vi besøkte på søndag. Bølgeblikkvegger og bølgeblikktak i ulike farger, søppel overalt, små barn springer nakne i gatene, støv og skitt. Dette er ord som mildt beskriver slum i Afrika. Slik jeg har fått det fortalt. Men dagen i dag har vist meg noe annet. Det handler om å se forbi det ytre og tenke på hvilken verdi hver enkelt har. Guds skaperverk og Hans elskede barn.

Takknemlighet er det jeg sitter igjen med. Jeg er takknemlig for at vi fikk komme og besøke disse flotte menneskene, se deres glede og hvor mye det betydde at vi brukte energi på å leke med dem. Takknemlig for at vi ble så godt mottatt, fikk synge og vitne om Jesus for dem, opplevde at det er nasjonale som brenner for å hjelpe sine egne og at det er muligheter for å utvide arbeidet, bare de får nok midler.

Jeg er fylt av takknemlighet til Far i himmelen. For at små barn folder sine mørke hender og ber til Han som er veien, sannheten og livet. For at ansiktene lyser opp når de frimodig synger om Jesus. Det nytter å drive misjon! Det har jeg fått merke ekstra sterkt i dag.

Samtidig kjenner jeg på sorg. Sorg over de som aldri får en mulighet til å høre evangeliet. Over de som ikke vil ta imot. Gategutter som sniffer lim for å flykte fra virkeligheten, foreldre som forlater barna sine, barn som aldri kommer til å bli fri fra sykdom og fremtidsdrømmer som aldri blir virkelighet. Jesus ønsker å dra dem opp av den dype gjørmen og sette deres føtter på en klippe. Vær med å be om at Han må sende noen i deres vei, slik at vi kan være sammen i himmelen hos Jesus!

Deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler og med palmegrener i deres hender. Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet. (Åp. 7, 9-10)

Dette er de som er kommet ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. (Åp. 7, 14)
De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer. Solen skal ikke falle på dem, eller noe hete. (Åp. 7, 16)

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. (Åp. 21, 4)
Jeg vil være hans Gud og han skal være min sønn.

(Åp. 21, 7)

Anaweza!

I dag, som sist søndag, var vi på swahiligudstjeneste i to og en halv time. To kor synger sanger som varer i minst 7 min, så det kan ta sin tid. Ja, jeg tok tida. Vi fikk tolk under talen. Kanskje presten så at jeg ikke er altfor stødig i engelsk, så jeg fikk egen tolk;-) Luksus eller!?


Det var litt spesielt å synge denne gangen. Presten sa "..så får vi sang av gruppa fra Norge...". Fra benkeradene stemte Lene i "Anaweza..." og vi svarte med "..anaweza.." mens vi gikk oppover midtgangen. Hele forsamlingen ble helt i hundre og sang med. Noen begynte å spille piano og gitar og vi fortsatte å synge da vi kom opp. Vi har alle samme Far i himmelen og det kjente jeg ekstra sterkt under denne sangen, når vi kunne synge sammen på samme språk.

Hilser med et vers fra talen i kirka, Joh 8, 36:

"Basi Mwana akiwaweka huru,

mtakuwa huru kweli kweli."

"Får da Sønnen frigjort dere,

da blir dere virkelig fri."

New friend

Noen av oss var i sjiraffpark i dag!

Store, rare, men søte dyr.

Jeg har fått en ny venn!

Ikke så veldig behagelig opplevelse, men en erfaring rikere;-)

Dagene går seint...heldigvis!

Litt bilder fra dagene her... På søndag kveld var vi på den norske ambasadørboligen i forbindelse med TV-aksjonen. Egentlig utrolig at vi ble invitert der. Skikkelig oppvartning med drikker og snacks før vi fikk norsk middag, kjøttkaker og erterstuing. Flott hus og område, stor kontrast til slummen en halvtime unna.

Her sitter vi på bassengkanten og nyter maten. Dessert: vafler med BRUNOST! Etterpå var det noen foredrag om arbeidet og bilder fra Dronning Sonjas besøk i Kenya for kort tid siden.

Dagene her i Nairobi starter med frokost som vi lager selv. I dag laget Simon omelett med skinke og ost, tente lys og satte på musikk. Jo, gutter kan de også:) Så er det undervisning. Vi hadde kulturdag i dag. Fikk vite mer om afrikansk kultur av to som har vokst opp her i Kenya, Jennifer og Justus:

Ellers har vi handlet litt. Jeg har selvfølgelig kjøpt en babykjole på et marked her. Vi sitter og slapper av i sola, noen spiller fotball/volleyball, andre strikker, surfer på internett, bader, leser osv. I går kveld bestilte vi pizza. Fire passe store og veldig gode pizzaer for 120 kr! Foreløpig savner jeg ingenting og det er herlig å være her:) Dette er huset vi har helt for oss selv:

Johnnyboy og Lene klar for en dukkert:

Til slutt: Ser at det er mange inne her, men få som legger igjen en liten kommentar til stakkars (...) meg som er langt borte fra kjære Norge. Ekstra kjekt å få en hilsen når jeg er her:)

Apekatter

Nå har det snart gått opp for meg at jeg er i Afrika. Var på to gudstjenester i dag, i den lutherske kirka i Nairobi. Først på engelsk og så swahili, 4 timer tilsammen. Fikk varm velkomst og det var tydelig at de var glade for å ha oss på besøk! Må si at swahiligudstjenesten falt mest i smak. Nesten som på de gamle og gode misjonsvideoene;-)

Langs veiene vandrer mørke mennesker i fargerike klær, gjeter dyr, bærer små barn på ryggen, ligger og slapper av i gresset eller venter på "Matato" (busser som kommer og går når det passer seg eller når det er fullt).

Da vi kom tilbake, hoppet apekattene på taket og stjal mat. Mitt første møte med apekatter utenfor fangenskap... Stilige husdyr!

Vi har landet og livet er topp

Etter en lang flytur og lite soevn, havnet vi endelig i Nairobi. Det var moerkt saa vi fikk ikke se saa mye. Men varmen merket vi med en gang! Her kjoerer vi over Sahara, i et toetasjes fly:

Paa vei til tomta her i Nairobi satt vi paa med Rune Mjoelhus. Han fortalte endel om arbeidet til misjonaerere og maaten de tenker paa. Snakket om at de kanskje skal starte arbeid blant en muslimsk folkegruppe. Et hardt folk som det er vanskelig aa naa inn til. Men da Jesus doede paa korset, saa var ogsaa de i hans tanker.

Det er helt fantastisk aa vaere her naa. Vi har faatt sove godt, under myggnetting (eller himmelseng som noen ville kalt det) i eget hus på tomta. Det er sol og varmt, ikke overraskende egentlig. Vi har faatt informasjon og omvisning paa omraadet og naa venter en liten handletur. Ukeplanen for disse to ukene her er klar og det ser veldig bra ut! Gleder meg til aa starte. I morgen skal vi paa to gudstjenester, og synge:)

Dagen før dagen

Da er jeg i gang med de siste forberedelsene før avreise. Spent og litt smånervøs. Om få timer forlater jeg vakre høst-Norge og lander i varme strøk 7257 km lengre sør. Vi blir i Nairobi noen uker først, før vi setter kursen mot mer "bush-strøk".

Dette året, 2007, blir et spesielt år for min del. I løpet av disse 12 månedene kommer jeg til å bo mer enn to måneder, sammenhengende, i 3 ulike verdensdeler! I tillegg har jeg bodd over to måneder i både Troms og Rogaland fylke. Begynner å føle meg litt bereist etterhvert, eller kanskje rotløs? :)

Nå venter altså 5 måneder i Kenya. Dette har jeg ventet lenge på. I flere år har jeg drømt om å få reise til Afrika. Nå skal endelig denne drømmen gå i oppfyllelse. Det kommer til å bli mange utfordringer, problemer, opplevelser, erfaringer osv. Vi har prøvd, så godt som det er mulig, å forberede oss på dette, men mye blir sikkert annerledes enn vi hadde tenkt. Jeg skal prøve å oppdatere her på bloggen så ofte jeg får anledning til det. Samtidig er jeg litt bevisst på å ikke bruke for mye tid på kontakt med folk i Norge. Jeg reiser til Kenya for å leve der! Kommer til å sende fellesmail, så bare gi beskjed hvis du vil at jeg skal slenge deg på lista. Mobilen blir liggende avskrudd hjemme. Herlig:)

Gruppa består av 12 disipler, ungdommer som har sagt ja til å følge Jesus og være et vitne for ham. Jesus sier i avskjedstalen til disiplene: "Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt." (Joh. 15, 16). Dette ble vi minnet om i en time her på Fjellhaug. Vi kan ikke redde verden, men vi kan være med på å bety en forskjell for noen enkeltpersoner der ute. "Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre." (Joh. 15, 5). Alt er avhengig av Jesus. Får han virke i våre liv, kan vi være et redskap for å nå noen med evangeliet. Det er godt å vite at vi er i Guds plan, vi vandrer i ferdiglagte gjerninger og kan stole på at Han er med hver eneste dag!

Hendelser i d sista...

Sist helg va eg i Bergen å besøkte Anne Berit å Therese. D va veldig koseligt! Her sidde Therese å bare vente på riene:) Den lille prinsesså deiras kom ei vega itte eg hadde reist. Ei store å skjønne jenta blei født nå på søndag (bilde stjåle fra Johanne)!

På mandagen reiste eg t Oslo å besøkte Johanne å gjengen på Fjellhaug. Siste avskjed før turen... Så har eg og besøkt de ivrige å motiverte (...) sykepleiestudentane Randi å Margrethe, i nyinnflytta leilighet i Tønsberg:) Her e Randi å ein nabogutt:

Nå har eg endelig komt der eg ska ver t me reise. Her på Fjellhaug har me et intensivt kurs. Interkulturell kommunikasjon, om NLM i Norge å Kenya, sang å musikk, bistand, lønnkammer osv. Me blir bedre kjent å d ser heilt topp ud t nå! Bra opplegg å gira gjeng:) I dag spelte me ishockey i Lørenhallen:

Så e d eleven...

...som glede seg sånn t himmelen,

for då ska han aldri mer

taba ein fotballkamp!