Å skjønne dag!

Å skjønne dag, da jeg ble fri min byrde,
da jeg fikk legge hele syndeskylden ned.
Å skjønne hvile hos min sjelehyrde,
i korsets skygge er mitt sikre skjulested.
Der fikk jeg fred for dommen i mitt hjerte.
Der fikk jeg se; Han var og den for meg!
Min syndeskyld, min uro og min smerte,
han bar det alt da han gikk korsets tunge vei.

Der kan jeg hvile under tidens trengsel,
i storm og uro har jeg der min sikre havn.
Der kan jeg stille hjertets dype lengsel.
Han gir meg alt som her skal tjene til mitt gagn.
Der kan jeg skjule meg for alt som skremmer,
når verden truer og jeg mangler mot.
Så tillitsfullt jeg meg hos Jesus gjemmer,
som første gang jeg søkte ly ved korsets fot.

Å skjønne dag når Han skal åpenbares,
og vi som kjenner ham skal se ham som han er.
Og hjertets mange spørsmål skal besvares.
Å, hvilken dag når vi skal juble med ham der!
Vel er det skjønt mens vi i troen venter,
å kunne hvile på hans nådesord.
Men når en gang han brudeskaren henter,
da skal vi skue hva vi trodde her på jord!