Hva en blomst kan fortelle

Blomster har aldri vært min greie. De trives ikke i nærheten av meg. Merkelig nok... Enten lider de drukningsdøden eller så blir de til brune, tørre kvister. Men nå har det altså skjedd et under i stua på Gravdal! Planten fra Ikea, kjøpt i august, lever ennå og vokser som aldri før. Hvorfor skriver jeg dette? Fordi den får meg til å tenke på noe, noe som den også daglig minner meg om. Nemlig Guds menighet på jorda. En blomst? Mm.


En periode setter jeg blomsten på bordet, lengre inne i stua. Den passer liksom bedre der. Vann får den, men kanskje ikke så ofte som før. Jeg blir mer opptatt av at alt skal se så fint ut, passe inn liksom. Hva med en ny og mer fancy krukke? Det hadde vært noe! En som alle legger merke til og skryter av. Mens jeg legger planer og drømmer, blir bladene slappere, noen brune flekker kommer til syne og de nye skuddene krymper inn. Det bekymrer meg litt, men ikke egentlig. Lurer på hva årsaken kan være. Kanskje jeg skal kjøpe den nye krukka med en gang!? Hva med å tørke litt støv på bladene? Nei, det nytter ikke. Jeg må ydmykt ta stegene tilbake til begynnelsen, til utgangspunktet.

I skapelsesfortellingen leser vi at Gud skapte vannet og lyset. Før alt liv. De første månedene fikk planten stå i vinduskarmen. Den fikk daglig lys fra sola og jevnlig påfyll av vann. Derfor kom det stadig nye, friske skudd til og den ble større og kraftigere.

Hva skjer med Herrens menighet når den står i skyggen, når ikke Gud og Hans ord får nå inn? Når ikke Jesus får komme til med sin nåde og sitt evangelium, det levende vann? Resultatet blir til slutt åndelig tørke og i verste fall død. La det aldri få skje med noen av oss! ”Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.” Jak. 4, 8.

Det er det denne grønne planten i vinduskarmen minner meg om. Å bruke tid på Guds ord, leve nær ham og la hans lys få gjennomstråle meg. La dette være sentrum og hovedfokus i menigheten! Jo, det kan svi og gjøre vondt av og til, men det er bare av faderlig omsorg. ”Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.” 1. Joh. 1, 7.

Skatten til Anne er verdt...

- Helseutgiftene til 0,3 norske pensjonister bosatt i Spania (Det kjennes godt å bidra til at litt under en tredjedel av en pensjonist får sole seg i syden!)

- Bevaring av 5,2 kvadratmeter regnskog i Brasil. (Regnskog er bra å ha. Kanskje det til og med står et tre på disse kvadratmeterene!?)

- Kostnaden for assistert befruktning til 0,1 barn. (Ja, da mangler det bare 90 prosent for at et nytt liv kanskje skal få mulighet til å få sin plass i denne verden.)

- 0,04 løpemeter firefelts motorvei (4 cm asfaltert vei, ikke verst!)

- 0,02 seter i et av de 50 nye togsettene som NSB har bestilt (Neste gang jeg tar toget, riktignok et av de nye togsettene til NSB, skal jeg passe på å nyte turen ekstra godt. Tenk at jeg har betalt for hele to prosent av setet jeg sitter på!)

...og jeg som trodde mine skattepenger betydde noe. I det minste litegrann. At jeg kunne ta så feil.

Nytt familiemedlem

Fra 7 til 8 på få dager, til både glede og frustrasjon.

Velkommen inn i familien, Saily!

Tiden er ute...

…blinker det igjen og igjen. Mobiltelefonen vibrerer kraftig for å understreke budskapet. Jeg rykker til og går for å ta kaka ut av den varme steikeovnen.

Tiden er ute?
Jeg er ikke nihilistisk eller defaitistisk, men tror det Bibelen sier om at tida på jorda snart er ute. Jesus kommer igjen. Snart. ”Men det sa de jo for over 2000 år siden også!” Ja, men det er fortsatt like reelt. Kanskje mer enn noen gang.

”Dere vil høre om kriger og rykter om krig. … For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike. Det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. … Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. Men den dag og time kjenner ingen. … Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.” Luk. 24

”Tiden er ute!” Tenk når det ropet lyder fra himmelen! Jesus kommer med kraft og stor herlighet, basunklangen høres over hele jorden og folk bryter ut i klagerop. Da er det for sent til å forandre på noe som helst. Sanden i timeglasset har runnet ut. Nå blir livet snudd på hodet og fortsetter til evig tid, i to helt ulike verdener. Familier blir splittet, menigheter løses opp og venner ser hverandre aldri igjen. ”Den ene skal bli tatt med, den andre blir latt tilbake”. Luk. 24. Hvor er du da?

”Gud er kjærlighet.” Joh. 4, 8. Jesus elsker alle kristne. Han elsker alle som er medlem i NLM. Ja, til og med de som ikke har noen spesiell oppgave i menigheten. Stopper hans kjærlighet der? Nei, hans kjærlighet overgår all kunnskap. Ef. 3, 19. Han elsker jøder og hedninger. Han elsker selvmordsbombere, de som torturerer kristne, dødsdømte mordere. Han elsker Hamas-medlemmer, de palestinske opprørerne i Oslo, de som hater Hans navn. Det er som om han sier ”Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.” Luk. 23, 34. Han elsker dem og han lengter etter å få åpne øynene deres så de kan se Ham. Han lengter etter at de skal komme løpende inn i armene hans og motta tilgivelse og nåde, som han har betalt for med sitt eget blod.

”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” Joh. 4, 9 – 10.

Det er ikke for sent. Tiden er ikke ute. Det er ennå nådetid, ennå tid til å ta imot Guds nåde.

Hvile hos Jesus

Utdrag fra boka Ett er nødvendig av H. E. Nissen:

”Han tok ut de tolv som skulle være sammen med ham, og som han kunne sende ut for å forkynne…” Mark. 3, 14.

Førs og fremst har Jesus utvalgt deg til å være hos ham. Du skal være sammen med ham. Jesus ønsker fellesskap med deg. Det er noe han vil dele med deg. Det er noe du skal dele med ham.

Du synes kanskje at du utretter så lite for Jesus. Den følelsen kjenner enhver levende kristen. Han ser på seg selv som en unyttig tjener. Glem ikke at det viktigste for deg ikke er tjenesten. Det er å være hos Jesus. Det kan selv den som er mest hjelpeløs. Og sannheten er, at det samtidig er det du lengter mest etter. Det er det dypeste behovet du har.


Men er det nok å være hos Jesus?
Ja, det er nok for tid og evighet. Hos ham kan du få stille lengselen i ditt hjerte. Han er mer interessert i deg enn i tjenesten din. Det eneste han spør etter, er om du er glad i ham. Det betyr mer enn alt du kan utrette. All tjeneste begynner og fullføres under hvile hos Jesus. Det er jo dypest sett ikke du som tjener. Det er ikke du som bærer frukt. Det er Jesus! Han lever i deg. Han trer fram gjennom deg. Derfor: Bli hos Jesus. Der finner hjertet hvile. Der blir du et brukbart redskap for Frelseren!

Johanne <3 Torgeir

Kirkedørene åpnes og inn kommer den eneste prinsessen i Torgeir sitt eventyrlige liv.

Preludiumet er Gabriel`s oboe (eller Nella fantasia). Nydelig. Hun stråler! Etter en halv time har de lovet for mange vitner å holde sammen i gode og onde dager. Herr og fru Hauge. Endelig.

Festen fortsetter med sushi og koldtbord.


Nytt år og starten på et nytt liv
for det lykkelige ekteparet
Johanne Pauline og Torgeir Hauge!


Vil samtidig ønske alle blogglesere

et godt og meningsfullt nytt år!

Hvis jeg blir enslig...

…så si ikke ”stakkars deg”. Ikke tenk det heller. For min skyld. Og for din skyld.

Vi går snart inn i et nytt år. Jeg vet ikke hva som venter meg. Heller ikke hva som ikke venter meg. Min fremtid ligger i Guds hender og jeg får bare et øyeblikk om gangen. Men tanker om framtiden; det har jeg.

Vi kan aldri få et fullkomment liv her på jorda. Det er bare til å innse det med en gang. Trenger ikke å streve for å få det heller. Det vil alltid være noe vi mangler, noe vi savner.
Hva er meningen med livet? Tenk litt på det. Hva er det som gir deg mening?

Tida går fort, særlig etter fylte tjue, har jeg blitt fortalt. Mitt liv om ti år, tjue år, femti år? Hva gjør jeg, hvor er jeg og ikke minst; hvem er jeg da? Hvis jeg er blitt en smule spesiell gammel dame, så har du lov til å synes synd i meg og se ned på meg, men ikke gjør det. Godt ment kanskje, men feil tanke. Hvis jeg da har fått lov til å vandre i ferdiglagte gjerninger og vært med på å føre noen til Jesus, så kan ingen ha hatt et rikere liv. Gift eller ikke, barn eller ikke barn; hvor Gud fører, vil han også trofast være med. Og så må vi aldri glemme at jorda bare er en venteplass. Av og til ser det ut som om folk tenker at de skal bo her for alltid. Ja, kristne også. Som om dette var Livet med stor L. Tenker langsiktig, sparer til hus, større hus, luksushytter og båter. Og jo mer en eier, dess flere bekymringer. ”Tenk hvis huset brenner!" "Hva skal vi gjøre?" "Hva vil jeg redde først?” Slik tenker i hvert fall jeg. Huset skal brenne! Alt skal forsvinne! Og ikke minst: Jeg og du skal dø en dag og ”hvem skal så ha alt du har samlet?” (Luk. 12, 20).

Det er aldri for sent å gjøre noe med resten av livet.

Ikke før det er tomt for øyeblikk.

God jul!

En liten sønn av Davids rot,

Som og er Guds tillike.

For våre synders skyld forlot

Sitt høye himmelrike.

Det var han tungt å tenke på

At verden skulle under gå.

Det skar ham i hans hjerte;

I slik en hjertens kjærlighet

Han kom til oss på jorden ned

Å linde all vår smerte.

Berlin, desember 08

Brandenburger Tor

En av fire ganger i godstolene på Starbucks cafe


Tur til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen



Julemarked hver ettermiddag/kveld





Tidligere grenseovergang; Checkpoint Charlie

Rester av Berlinmuren som falt på min toårsdag

Nå blir det eksamenslesing for fullt framover.

Bestått eller ikke bestått; God jul, sier bare jeg! :)

Bald Weihnachtsmarkt in Berlin!

I morgen kveld er Marianne, jeg og mødrene våre her:

Nå blir det julestemning! Gleder oss.

For en kvinne, for en kalkun!

Midt i eksamenstid og lesing inviterer Aud tolv sultne middagsgjester på kalkun og intet mindre enn NI ulike typer (amerikansk) tilbehør. For en klasse! For en kvinne! For en kokk! Og for en kalkun...! Vi er imponert.

Evig glede!

Det er ettermiddag og mørket er i ferd med å legge seg over byen. Kaldt er det også. Minusgrader. Snø og is dekker den grå asfalten. Jeg er på vei hjem fra nok en lang skoledag. Går sakte gjennom kirkegården ved Haukeland sykehus. Det er så rart å tenke på at under snøen, mellom jord og steiner, ligger kropper som en gang har levd og vært en del av folkemengden. Jeg får frysninger med tanken på en dag å senkes ned i den kalde jorda. Tenk å ligge der i mørket til alle døgnets tider, år etter år. Og så jeg som fryser så lett! Barnslige tanker og så langt fra sannheten.
”Hvil i fred” ”Vi unner deg hvilen, men savnet er stort” ”Takk for alt. Vi møtes igjen” Hvil i fred? Jeg kan ikke unngå å tenke på hvor han nå er, denne gutten som døde så altfor tidlig. Har han fred? Det avhenger av om han eide freden som bare Jesus kan gi, her i tiden. Har du fred, med Gud? Døden kan du ikke slippe unna. Heller ikke evigheten etterpå. Hvor har du tenkt deg?

En dag blir det min tur å møte min siste fiende: døden. Det er ikke den fullkomne hvilen og freden jeg lengter mest etter. Nei, min Frelser skal møte meg med åpne armer og jeg skal endelig få takke ham av hele mitt hjerte for alt han har gjort for meg. Og jeg skal evig få glede meg. Ingen synd, ingen smerte eller sorg. Ingen tårer, bare gledestårer. Målet er nådd. Jeg er hjemme. Det er ingen som er mer lykkelig enn meg da. ”Velkommen hjem, Anne, mitt barn!” Anne. Det betyr Nåde. Hans barn, av bare nåde.
Jeg ønsker ikke at noen skal sørge den dagen jeg flytter hjem. Jeg er ikke nedgravd i den kalde jorda, men jubler i himmelen! Tenk å ha det perspektivet i begravelse; å glede seg på den andres vegne. ”Vi fryder oss ved tanken på at du er hjemme hos Herren!” ”Vi unner deg gleden og kommer snart etter!” ”Takk for alt til nå, vi møtes snart igjen.”
Det er kanskje litt tidlig å tenke på døden nå, mener du. Ja, det kan stemme det. Men er du så sikker på det? Vi må leve hver dag som om den var den siste, leste jeg nettopp. Uansett hvor mange år jeg får, så håper jeg at overskriften over mitt liv aldri forandres. Fra livets begynnelse til livets slutt, inngravert med gullbokstaver: "Alt av nåde."

Q(:)()() (snømann) * *

Jeg er ikke tankeløs, men tiltaksløs for tida. Da blir det lite oppdatering her på bloggen. Jeg har, siden sist, rukket å bli 21 og har dermed passert streken til voksenlivet. Eller har jeg det? Det er rart med det, men de "gamle" blir bare yngre og yngre. De "store, skumle ungdomselevene" og de "voksne ungdommene på videregående" har for lengst fått et annet navn i mitt hode. Det samme gjelder "de gamle trettiåringene". Er tretti så gammelt da? Pensjonister, derimot, hører fremdeles med til den eldre garden. Enn så lenge. Jeg kunne tenke meg å sette livet på pause nå. Bare være 21 år noen år til. Men det er ikke vits i å reflektere noe mer over det. Livet går videre uansett, enten jeg vil eller ikke. Men voksen, det er jeg vel ikke enda!?

Det nærmer seg jul og eksamenstid. Med snø ute, stearinlys og julepynt i stua blir alt så mye lysere...

Kjedelig uten bilder, ikke sant? Tiltaksløs = lite bilder. Men noen glimt fra siste tida:

Blomst på døra, 9. november:

Togtur til/fra Oslo (Frontline) med Johanne og Anne Torunn.

Smash og kaffi, kan det bli bedre!?:

Var hjemme i helga. Julemesse og besøk hos Christine, Kjetil og lille Markus (1 uke) :

Her bor vi, for dere som lurer på hvordan det ser ut utenfor.

Vi bor i nederste etg.

Snø og stjerneklart. *Julestemning* :

TeFT-treff hos Aud

6 av 12 TeFT-ere bor i Bergen.

Veldig gøy å treffes, samlet, av og til. Simon er denne gangen byttet ut med Lene (på besøk fra Oslo).

Susann - forelsket, overlykkelig og stolt:

*Mimring og lengting tilbake*

Johanne forbereder seg til husmorrollen. Om 53 dager, på selveste nyttårsaften, blir hun fru Hauge. Alle hjerter gleder seg!

Besøk av lillesøstre

Det ble ikke mye tid til lesing i helga, og godt var det. Det var hvertfall godt å ha en unnskyldning, som for eksempel familiebesøk... Helga startet med kakao på Brunello:

Så var det hjem og slappe av med ostesmørbrød, "lått å løje" og gitarspilling :

Neste morgen våknet vi til sol og frost, og så gikk turen opp til Birkelandstoppen. Måtte jo vise dem skolen min og øvelsesrommet der de "naturtro" dukkene hviler:

Så var det klart for shopping. Først på sentere i byen og så til Vestkanten. Får aldri nok:) Etter mye trasking og dermed slitne kropper og hoder, satte vi oss godt til rette i kinosalen. Selvfølgelig med nok snop, brus og popkorn. High school musical 3. Helt grei fjortisfilm!

Kvelden ble avsluttet med pizza på Peppes:

Søndag var vi først på møte i Salem og etter litt om og med så havnet vi på Akvariet. Greit med besøk av og til, så får jeg også sett de kjente stedene i byen. To timer hadde vi på oss, men fikk utrolig nok med oss både 3D-film, krokodillemating, holding av slanger, mating av pingviner og triksing med selene.

Nesten som å være tilbake i Afrika, bare at der var dyrene i sitt rette element... Da utrydding av krokodiller kom på banen, måtte jeg passe meg for å ikke røpe krokodillejakten i jungelen i Bolivia. Hadde nok fått noen skuffede og mistenksomme blikk da, ja!

Som den jeg er, alltid seint ute (men alltid tidsnok!), så var det nære på at jentene ikke kom med flyet tilbake. Da kunne jeg risikert å hatt dem hos meg en stund til. Det hadde jo vært fint, men kan innrømme at jeg var takknemlig for at mandagen var undervisningsfri.

Takk for ei kjempehelg, lillesøstrene mine:)