Dag etter dag høstet de av det gode
som landet gav dem. Kornlagrene økte og med det økte også velstanden. Det var
overflod av all slags mat, folket gledet seg og så ingen grunn til bekymring
for årene som lå foran. Hvorfor frykte for noe som kanskje kunne komme til å
skje? Hvorfor ikke bare leve her og nå, nyte livet og overfloden!? Har du tenkt
slike tanker før? Ja, da er du ikke alene, og i mange tilfeller vil det være
helt riktig. Men noen ganger kan det faktisk få katastrofale følger. Vi er i
Egypt på den tiden da Josef rådet over folket. Han hadde fått vite av Gud at
ulykken ville komme. Etter noen gode år hvor alle fikk mer enn nok å spise,
skulle hungersnøden bli stor i landet og i områdene rundt. Han stolte på det Gud
hadde sagt og handlet på Hans ord. Kornlagrene i byene ble fylt opp fra dag til
dag, de samlet inn for å berge sitt liv.
Etter sju år gikk det så nedover
med avlingen og nøden ble svært stor. Ingen overraskelse for Josef som nå kunne
mette folket fra lagrene. Ryktene gikk som ild i tørt gress og snart kom det
mennesker fra nære og fjerne steder. De hadde hørt at det var mat å få, og hva
betyr det vel da om reiseveien er både lang og slitsom? Også brødrene til Josef
kom for å kjøpe korn, de som av misunnelse flere år tidligere hadde solgt ham
til Egypt. Jakob, deres far, elsket nemlig Josef høyere enn de andre sønnene
sine. ”Josef har blitt drept av et villdyr”, var beskjeden sønnene gav sin far etter salget og
Jakob ble da nedbøyd av sorg. Nå skulle de altså møtes igjen etter alle disse
årene med uvisshet og kanskje en forferdelig vond skyldfølelse.
”Josefs brødre kom og bøyde seg til
jorden for ham med ansiktet til jorden” (1. Mos. 42, 24). Han var som en ukjent
mann for dem, men Josef kjente igjen sine brødre. Han vendte ansiktet bort fra
dem og gråt. Forsoningen var begynt. Nøden hadde ført dem sammen. De kom, de
bøyde seg og innrømte sin syndeskyld (1. Mos. 42, 21-22). Snart skulle det bli
jubel og glede. Josef møtte dem med tilgivelse og overstrømmende godhet, helt
motsatt av hva de hadde fortjent. Han gav sine brødre og deres familier den
beste landsdelen og velsignet dem med mer enn de noen gang kunne trodd var
mulig. Nøden var nødvendig. Den førte til frihet!
Spørsmål til ettertanke
Josef
som forbilde på Jesus
1. David forteller at livssaften hans
svant som i sommerens tørke (Sal. 32, 4). Les Sal. 32, 1-4. Hvorfor var han i
nød? Les videre i salmen for å finne løsningen på problemet hans. Ser du
parallellen til historien om Josef og brødrene?
2. Les Joh. 6, 33-35. Hva tror du
menes med at Jesus er ”livets brød” og at den som kommer til Ham aldri skal
tørste? Hva slags type mat er det Jesus taler om?
3. ”Fordi beitet deres var godt,
ble de mette. Og da de ble mette, opphøyet de seg i sitt hjerte, så de glemte
meg” (Hos. 12, 6). Les Luk. 5, 31-32. Kan det være at du eller andre opplever
nød fordi Gud vil så gjerne at du skal komme til ham, for at du skal få eie
freden som overgår all forstand og ha håp om evig liv?
4. Brødrene til Josef kom fram med
bønn for seg selv og sin familie, med et ønske om å få mat nok til alle sine.
Er det noen du tenker spesielt på, i din familie eller på arbeidsplassen, som
lider og som du kan løfte fram for Herren i bønn?
Løfter
til Guds barn
5. ”Han henger fast ved meg, og jeg
vil utfri ham. ... Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham. Jeg er med ham i
nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære” (Sal. 91, 14-15). Tenk etter: Hva
er din nød? Føler du deg utsultet og tom, at livet bare går sin gang uten mening?
Er du nedbøyd av synd, uro, smerter eller skuffelser? Hva ønsker Gud for deg
gjennom dette verset og hvilke løfter har han gitt?
6. ”Søk da først Guds rike og hans
rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! Vær da ikke bekymret for
morgendagen” (Matt. 6, 33-34). Er bekymring din nød? Les Matt 6, 25-34 og Fil.
4. 6-7. Hva vil Gud at du skal gjøre og hva har han lovet deg?
7. En dag skal Gud tørke bort hver
tåre fra våre øyne og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik
eller smerte (Åp. 21,4). All nød vil da være forbi. Tenk på hva du som kristen
har fått gjennom troen på Jesus. Kom fram for ham i bønn, gi Ham all takk og
ære. ”Mange er de under du har gjort, og mange er dine tanker for oss! Intet
kan lignes med deg” (Sal. 40, 6).
