God påske!

Jeg er frelst av Jesu nåde.

Mine synder sonet er.

Men det er en stadig gåte,

Jesus, at du har meg kjær.

Dog jeg klynger meg til dette,

ja, jeg juble vil det ut:

At for Jesu skyld med rette

er jeg kledt i rettferdsskrud!

Når jeg på min vandring faller,

Jesus er en trofast venn.

Med sin frelserrøst han kaller

og meg reiser opp igjen.

Alltid er han ved min side,

han vil ikke miste meg.

For min synd han måtte lide.

Dyrebar for ham er jeg.

Når mitt livsløp er til ende,

Jesus tar meg hjem til seg.

Da skal jeg ham se og kjenne,

som har fullbrakt alt for meg.

Jeg skal møte mine kjære,

som var med på veien her.

Evig skal vi sammen være.

Tenk, når jeg i Himlen er!

Av Ane Katharine Fredensborg

Kommer du snart?

Står og ser opp mot himmelen.

Hjertet banker

og øynene blir våte.

Du er så langt borte,

så veldig langt borte.

Strekker armene ut,

men de er ikke lange nok.

Regndråper drypper ned på ansiktet

og blander seg med tårene.

Kommer du snart Jesus?

Dere vil høre om kriger

og rykter og krig.

Folk skal reise seg mot folk,

og rike mot rike,

og det skal bli hunger og jordskjelv

både her og der.

Lær en lignelse av fikentreet:

Når grenene har fått sevje

og bladene springer ut,

da vet dere at sommeren er nær.

Slik skal dere også,

når dere ser alt dette,

vite at jeg er nær og står for døren.

Men den dag og time kjenner ingen.

Vær derfor beredt!

La ikke deres hjerte forferdes!

Tro på Gud, og tro på meg!

Når jeg har gjort i stand et sted for dere,

kommer jeg igjen

og skal ta dere til meg,

for at også dere skal være

der jeg er.

Ja, jeg kommer snart!

Amen! Ja, kom Herre Jesus.

(Matt. 24, 6-7, 36, 44. Joh. 14,1-3. Åp. 22, 20.)