1/3

33, 33 % sykepleier!

God sommer:)

Sukk...

Ja, det er det jeg gjør i dag. Sukker. Fordi:

• Det er to dager igjen til eksamen.
• Jeg lurer på hvor jeg har gjort av motivasjonen.
• Jeg vil bare bli ferdig!
• Eksamen betyr så lite for meg.
• Jeg bryr meg så lite. Hva er galt med meg?

Og på toppen av det hele spiser jeg råmelkstabletter. Å være syk og samtidig lese om sykdom, kan bli for mye av det "gode"... Jeg legger skylden på et veldig koselig, men kaldt bryllup i helga. Resultatet ble hodepine, halsproblemer, tretthet og konsentrasjonsvansker. Noe som selvfølgelig også forsårsaker mine (egentlig små og ubetydelige) grunner til å sukke.

Jeg håper at du får en fin dag, i alle fall!

Vær så god, sitt ned.

Det er ikke alltid at møteledere og talere har manuskriptet klart, eller følger det til punkt og prikke, noe som selvfølgelig heller ikke er nødvendig. Men av og til kan det føre til at enkelte oppmerksomme sjeler trekker på smilebåndet. Som da bonden og predikanten skulle avslutte andakten med å be en kort bønn, og takke for den flotte plassen vi fikk være på. Litt mistenksomme ble vi riktignok da han med foldede hender og bøyd hode, innledet bønnen med ”Kjære hellige plass…”. Eller hun som ivrig fortalte om en uforglemmelig opplevelse på et kristent barnehjem. ”Ungene ble så glade at det lyste ut av ørene på dem!”

Ja, av og til kan vi smile og le, men andre ganger får ord og setninger som ikke var planlagt en spesiell og kanskje annen betydning enn det som var ment. Hva er riktig, eller hva passer seg å si etter å ha lest velsignelsen? Forsamlingen står fremdeles, etter at et høyt og tydelig amen har lydt utover salen. ”Gå i fred, og tjen Herren med glede!” Gå i fred. Tjen med glede. Ja, for en stor velsignelse som følger med det! En annen setning jeg ofte får høre og ta til meg, er; ”Gå i fred, og hvil i Herrens nåde.” Tenk at jeg bare kan få ta imot, og hvile, uten å måtte prestere noe selv! Et siste alternativ fikk jeg høre for ikke så lenge siden. Tilreisende taler stod og tenkte noen sekunder, mens han så utover den stående forsamlingen. Hva nå? ”Vær så god, sitt ned,” sa han til slutt. Hva er vel mer naturlig å si enn det!? Sitt ned. Hvil deg, for Herren lar sitt ansikt lyse over deg og er deg nådig. Sitt ned, for Herren løfter sitt åsyn på deg, og gir deg fred.

”Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort, og hva de hadde lært folket. Han sier da til dem: Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise.” Mark. 6, 31.

Gjelder det deg? Er du for opptatt med så mange ting, at du ikke får tid til å spise, til å sette deg ned og være stille for Gud? Jesus sier: ”Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!” Matt. 11, 28. Gjør som Maria ”Hun satte seg ned ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.” Luk 10, 39. Du er det hjelpeløse barnet som Herren ser til, som han aldri glemmer. Fordi du er tegnet i begge hendene hans. Jes. 49, 16.
Vær så god, sett deg ned og hvil deg litt. I Herrens nærhet.

No skal du få vere barn, og ikkje tenar,
No kan du vere liten, ikkje stor.
Ingen spør deg kva du syns og kva du meinar -
Det e’kje du som skal forsvare mitt ord.

Eg ropar igjen, har prøvd så mange gonger:
Eg elskar deg, mitt barn, eg elskar deg!
Du er ikkje uunværleg som min tenar,
men som barnet mitt er du umisteleg.
Sølvi Helen Hopland