Evig glede!

Det er ettermiddag og mørket er i ferd med å legge seg over byen. Kaldt er det også. Minusgrader. Snø og is dekker den grå asfalten. Jeg er på vei hjem fra nok en lang skoledag. Går sakte gjennom kirkegården ved Haukeland sykehus. Det er så rart å tenke på at under snøen, mellom jord og steiner, ligger kropper som en gang har levd og vært en del av folkemengden. Jeg får frysninger med tanken på en dag å senkes ned i den kalde jorda. Tenk å ligge der i mørket til alle døgnets tider, år etter år. Og så jeg som fryser så lett! Barnslige tanker og så langt fra sannheten.
”Hvil i fred” ”Vi unner deg hvilen, men savnet er stort” ”Takk for alt. Vi møtes igjen” Hvil i fred? Jeg kan ikke unngå å tenke på hvor han nå er, denne gutten som døde så altfor tidlig. Har han fred? Det avhenger av om han eide freden som bare Jesus kan gi, her i tiden. Har du fred, med Gud? Døden kan du ikke slippe unna. Heller ikke evigheten etterpå. Hvor har du tenkt deg?

En dag blir det min tur å møte min siste fiende: døden. Det er ikke den fullkomne hvilen og freden jeg lengter mest etter. Nei, min Frelser skal møte meg med åpne armer og jeg skal endelig få takke ham av hele mitt hjerte for alt han har gjort for meg. Og jeg skal evig få glede meg. Ingen synd, ingen smerte eller sorg. Ingen tårer, bare gledestårer. Målet er nådd. Jeg er hjemme. Det er ingen som er mer lykkelig enn meg da. ”Velkommen hjem, Anne, mitt barn!” Anne. Det betyr Nåde. Hans barn, av bare nåde.
Jeg ønsker ikke at noen skal sørge den dagen jeg flytter hjem. Jeg er ikke nedgravd i den kalde jorda, men jubler i himmelen! Tenk å ha det perspektivet i begravelse; å glede seg på den andres vegne. ”Vi fryder oss ved tanken på at du er hjemme hos Herren!” ”Vi unner deg gleden og kommer snart etter!” ”Takk for alt til nå, vi møtes snart igjen.”
Det er kanskje litt tidlig å tenke på døden nå, mener du. Ja, det kan stemme det. Men er du så sikker på det? Vi må leve hver dag som om den var den siste, leste jeg nettopp. Uansett hvor mange år jeg får, så håper jeg at overskriften over mitt liv aldri forandres. Fra livets begynnelse til livets slutt, inngravert med gullbokstaver: "Alt av nåde."

Q(:)()() (snømann) * *

Jeg er ikke tankeløs, men tiltaksløs for tida. Da blir det lite oppdatering her på bloggen. Jeg har, siden sist, rukket å bli 21 og har dermed passert streken til voksenlivet. Eller har jeg det? Det er rart med det, men de "gamle" blir bare yngre og yngre. De "store, skumle ungdomselevene" og de "voksne ungdommene på videregående" har for lengst fått et annet navn i mitt hode. Det samme gjelder "de gamle trettiåringene". Er tretti så gammelt da? Pensjonister, derimot, hører fremdeles med til den eldre garden. Enn så lenge. Jeg kunne tenke meg å sette livet på pause nå. Bare være 21 år noen år til. Men det er ikke vits i å reflektere noe mer over det. Livet går videre uansett, enten jeg vil eller ikke. Men voksen, det er jeg vel ikke enda!?

Det nærmer seg jul og eksamenstid. Med snø ute, stearinlys og julepynt i stua blir alt så mye lysere...

Kjedelig uten bilder, ikke sant? Tiltaksløs = lite bilder. Men noen glimt fra siste tida:

Blomst på døra, 9. november:

Togtur til/fra Oslo (Frontline) med Johanne og Anne Torunn.

Smash og kaffi, kan det bli bedre!?:

Var hjemme i helga. Julemesse og besøk hos Christine, Kjetil og lille Markus (1 uke) :

Her bor vi, for dere som lurer på hvordan det ser ut utenfor.

Vi bor i nederste etg.

Snø og stjerneklart. *Julestemning* :

TeFT-treff hos Aud

6 av 12 TeFT-ere bor i Bergen.

Veldig gøy å treffes, samlet, av og til. Simon er denne gangen byttet ut med Lene (på besøk fra Oslo).

Susann - forelsket, overlykkelig og stolt:

*Mimring og lengting tilbake*

Johanne forbereder seg til husmorrollen. Om 53 dager, på selveste nyttårsaften, blir hun fru Hauge. Alle hjerter gleder seg!

Besøk av lillesøstre

Det ble ikke mye tid til lesing i helga, og godt var det. Det var hvertfall godt å ha en unnskyldning, som for eksempel familiebesøk... Helga startet med kakao på Brunello:

Så var det hjem og slappe av med ostesmørbrød, "lått å løje" og gitarspilling :

Neste morgen våknet vi til sol og frost, og så gikk turen opp til Birkelandstoppen. Måtte jo vise dem skolen min og øvelsesrommet der de "naturtro" dukkene hviler:

Så var det klart for shopping. Først på sentere i byen og så til Vestkanten. Får aldri nok:) Etter mye trasking og dermed slitne kropper og hoder, satte vi oss godt til rette i kinosalen. Selvfølgelig med nok snop, brus og popkorn. High school musical 3. Helt grei fjortisfilm!

Kvelden ble avsluttet med pizza på Peppes:

Søndag var vi først på møte i Salem og etter litt om og med så havnet vi på Akvariet. Greit med besøk av og til, så får jeg også sett de kjente stedene i byen. To timer hadde vi på oss, men fikk utrolig nok med oss både 3D-film, krokodillemating, holding av slanger, mating av pingviner og triksing med selene.

Nesten som å være tilbake i Afrika, bare at der var dyrene i sitt rette element... Da utrydding av krokodiller kom på banen, måtte jeg passe meg for å ikke røpe krokodillejakten i jungelen i Bolivia. Hadde nok fått noen skuffede og mistenksomme blikk da, ja!

Som den jeg er, alltid seint ute (men alltid tidsnok!), så var det nære på at jentene ikke kom med flyet tilbake. Da kunne jeg risikert å hatt dem hos meg en stund til. Det hadde jo vært fint, men kan innrømme at jeg var takknemlig for at mandagen var undervisningsfri.

Takk for ei kjempehelg, lillesøstrene mine:)