For noen dager siden var 6 av oss i TeFT på Mount Kenya, en tur på til sammen fire dager.Vi hadde med oss guide, kokk og 6 bærere som bar de tyngste sekkene.
Her er gjengen samlet med fjellet i bakgrunnen. Dette bildet er tatt etter at vi hadde gått ca 5 timer andre dagen. Jo, det er mulig å se snø i vinterferien i Kenya også, hvis du bare er villig til å ofre tid og krefter på det.
Veldig variert natur.
Dagen før vi skulle helt til topps overnattet vi på 4200 moh. Vi var tydeligvis ikke de eneste som hadde funnet veien til denne hytta. Selv ikke på do fikk vi sitte alene. Små musehoder dukket opp overalt. Det ble ikke mye søvn på oss denne natta. Vi som har vært i varmen i flere måneder har glemt hvordan det føles når temperaturen nærmer seg frysepunktet. Heller ikke er det så mange nordmenn som sover godt på over 4000 moh. Dessuten måtte vi opp kl to på natta for å gå de siste timene opp til toppen.
Bekmørkt. Iskaldt. Stjerneklart. Måneskinn lyste opp fjelltoppene. Fantastisk syn. Kledd i vinterklær og med hodelykter gikk vi på rekke oppover. Sakte. Vi var spente, noen var halvsyke og kanskje litt engstelige for hvordan kroppen ville reagere på det vi nå skulle ut på. Endelig, etter 3 timer, nådde vi målet. Vi hadde greid det, alle sammen.
På 4985 moh satt vi og så på soloppgangen. Etter hvert som det ble lysere kunne vi se litt av Kilimanjaro som stakk opp av skyene.
Beviset. Jeg var der. Den høyeste toppen (litt over 5000 moh) kan du se i bakgrunnen. Mitt neste mål? Da må det bli full satsing på fjellklatring fremover...
Kl fire på ettermiddagen kom vi frem til hytta vi skulle tilbringe den siste natta i. Denne var invadert av edderkopper. Svarte og hvite apekatter lekte i trærne utenfor. På kvelden fikk vi høre historier om mennesker som fikk en brå og uventet slutt på livet pga uforsiktighet og viljen til å gå egne veier. Vi var glade og takknemlige for at alt gikk så bra med oss.
Vel framme. Stive og støle, men friske og hele. Turen anbefales på det sterkeste:)
Her er gjengen samlet med fjellet i bakgrunnen. Dette bildet er tatt etter at vi hadde gått ca 5 timer andre dagen. Jo, det er mulig å se snø i vinterferien i Kenya også, hvis du bare er villig til å ofre tid og krefter på det.
Veldig variert natur. 
Bekmørkt. Iskaldt. Stjerneklart. Måneskinn lyste opp fjelltoppene. Fantastisk syn. Kledd i vinterklær og med hodelykter gikk vi på rekke oppover. Sakte. Vi var spente, noen var halvsyke og kanskje litt engstelige for hvordan kroppen ville reagere på det vi nå skulle ut på. Endelig, etter 3 timer, nådde vi målet. Vi hadde greid det, alle sammen.
På 4985 moh satt vi og så på soloppgangen. Etter hvert som det ble lysere kunne vi se litt av Kilimanjaro som stakk opp av skyene.
Beviset. Jeg var der. Den høyeste toppen (litt over 5000 moh) kan du se i bakgrunnen. Mitt neste mål? Da må det bli full satsing på fjellklatring fremover...
Kl fire på ettermiddagen kom vi frem til hytta vi skulle tilbringe den siste natta i. Denne var invadert av edderkopper. Svarte og hvite apekatter lekte i trærne utenfor. På kvelden fikk vi høre historier om mennesker som fikk en brå og uventet slutt på livet pga uforsiktighet og viljen til å gå egne veier. Vi var glade og takknemlige for at alt gikk så bra med oss.
Vel framme. Stive og støle, men friske og hele. Turen anbefales på det sterkeste:)
