Trist gjensyn

Bilder sier mer enn tusen ord. Derfor lar jeg bildene tale for seg selv. Vi var på gudstjeneste i Kibera, slummen der den lutherske kirka, klinikken og skolen brant for noen uker siden. Det var et trist syn som møtte oss, men ødeleggelsene hindrer ikke menigheten i å samles for å takke Gud. Dagen i dag var ekstra spesiell. To små barn, bror og søster, ble døpt.



"Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann. Navnet Jesus, det er evig. Ingen det utslette kan!" sang vi, under det brente korset.

Skolen, før og etter:

I ruinene fant vi rester av en Bibel.

"Vær ved godt mot. La hjertene deres være sterke, alle dere som venter på Herren." Sal. 31, 25

Farlige dyr?

Noe jeg ikke liker her er å bli oppfattet som turist. Nei, vi har ikke nettopp kommet her. Nei, vi er ikke helt ukjente med kulturen eller språket. Nei, vi er ikke her for å reise på safari eller ta bilde av jordhytter. Heldigvis har vi ikke vært på mange typiske turistattraksjoner. Denne dagen var et unntak, men timene i dyreparken for foreldreløse dyr var absolutt verdt de ti minuttene i kjøretid og ti dollar for å komme inn.

Jeg og geparden:

4 mnd gammel løveunge som vi fikk leke med. Her får han bamsen sin...

Med ønske om en fortsatt fortreffelig dag/kveld:)

Ja, vi lever!

Dagene går fort. Vi har snart bare en måned igjen her i Kenya. Det er skummelt å tenke på. Hjem til minusgrader... Her kommer litt bilder fra livet og hverdagen vår her i Nairobi. På mandag reiser vi etter planen til kysten, Voi og Mombasa. Blir spennende å se på arbeidet der nede, og være på safari i to dager.

Etter en halv dag med undervisning er det lunsj i Kibandaen, sammen med misjonærer og arbeidere på tomta:

Ettermiddagene går til jogging/volleyball...

...bading/stuping.

Simon viser hvordan det skal gjøres...

...lesing av nyttige og unyttige bøker.

Susann er på jakt etter den rette...;)

I dag var vi på besøk i en moske i byen:

Å ta matatu (taxibuss) til kjøpesenter

er alltid en opplevelse...

Overfull bil, høy musikk, "med-hjertet-i-halsen-kjøring" og "takk Gud at vi overlevde", men billig...

Endelig hjemme etter en tur på Nakumatt.

Tomta i Nairobi er vårt hjem i Kenya...

Hvilken dag det vil bli!

If I leave this world of sorrow
Sometime before you do,
Just look for me in heaven
And we’ll talk the ages through.
But if at first you fail to see me,
Let me tell you where I’ll be.
I’ll be thanking Christ, my Savior,
For saving a wretch like me!

Don’t look ’neath the gates of pearl.
Don’t look on the streets of gold.
Don’t look by the walls of jasper
Nor among the many sites untold.
For I’ve been longing and I’ve been waiting
For the precious holy One to see.
There I’ll be through the countless ages
Oh, look for me at Jesus’ feet!

Ngong Hills

I dag har vi vært på fjelltur, sju TeFT-ere, to misjonærer og en vakt. Herlig å endelig komme oss utenfor tomta!

Vi gikk opp og ned, gjennom skoger og kratt.

Nydelig afrikansk natur!

På den største toppen (ca 2700 moh)

tok vi en lang pause.

Astrid hadde med stormkjøkken og lapperøre,

så vi fikk nystekte lapper!

Vel framme, etter en vellykket

søndagstur på lørdag!

Takket være denne mannen ble vi ikke utsatt for desperate kenyanske ”fjellrøvere” som ligger på lur i buskene, ikke angrepet av sultne løver og bøffeler, og heller ikke stjal bavianene maten vår. Simon, som var i militæret i fjor, hadde mye å kritisere hans måte å håndtere geværet på. Jeg følte meg trygg, i visshet om at han hadde ordre om å skyte hvis noen skulle finne på å true oss med panga (kniv).

Er det rart ikke noen torde å prøve seg!?

Er Guds trøsteord for lite for deg?

Nå for tiden tenker jeg mye, på livet og framtiden. Jeg er fult klar over Jesu ord: ”Kom til meg alle dere som strever og har tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.” (Matt. 11, 28), men jeg vil så gjerne bære noen selv. Det kan se vanskelig ut, men så minner Gud meg om at jeg må gå til Bibelen og bruke tid sammen med Ham. Det er noe han vil si meg. Jeg har fått så mye hjelp og trøst, og det har jeg lyst til å dele med deg.

Hva styrke har jeg så jeg kan holde ut? Job. 6,11
Sannelig, det er en framtid for deg

og ditt håp skal ikke bli til intet. Ord. 23, 18
Herre, hvor lenge vil du se på? Sal. 35, 17
Han som skapte øret, skulle han ikke høre?

Han som skapte øyet, skulle ikke han se? Sal. 94, 9.
Er Guds trøsteord for lite for deg,

et ord som ble talt så vennlig?

Hvorfor lar du deg rive med

av ditt hjerte? Job. 14, 11-12a
Men jeg er bare en ungdom,

og ofte vet jeg verken ut eller inn. 1. Kong. 3, 7
Også når du sier at du ikke ser ham,

så ser han nok din sak,

og du må vente på ham. Job. 35, 14
Jeg ventet, ja ventet på Herren.

Da bøyde han seg til meg og hørte mitt rop. Sal. 40, 2
Kom igjen til ro min sjel,

for Herren har gjort vel imot deg. Sal. 116, 7
Du var nær den dag jeg kalte på deg, du sa:
Frykt ikke!
Herre, du har ført min sjels sak,

du har frelst mitt liv. Klag. 3, 57-58
Jeg vil lære deg og vise deg

den vei du skal vandre. Sal. 32, 8
Men la ikke min vilje skje, bare din. Luk. 22, 42b
Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham.

Han skal gjøre det. Sal. 37, 5
Det jeg har lovt, vil jeg holde. Jonas. 2, 10b
Frykt ikke for det du skal lide. Åp. 2, 10a
Dette vet jeg, at Gud er med meg. Sal. 56, 10b
Vær tro inntil døden,

så vil jeg gi deg livets krone. Åp. 2, 10b
Han som vitner dette sier:
Ja, jeg kommer snart.
Amen, ja kom, Herre Jesus! Åp. 22, 20

Kjærlighet

Har vi sten i våre hjerter

når vi møter den som falt?

Har vi dom i våre øyne

så vårt blikk blir hardt og kaldt?

Har vi glemt vår egen krise

og vårt eget nederlag,

Og det regnskap vi må vise

på vår egen oppgjørsdag?

Vi vil slippe våre stener. Vi vil rekke frem vår hånd.

Kristus mildner våre øyne når han gir oss av sin ånd.

Vi har alle falt i støvet. Alle trenger vi en bror.

Han som elsket, ber oss prøve å gi varme til vår jord.

Liv Nordhaug

BREAKING NEWS!

De våknet midt på natta, TeFT-ungdommene fra Norge. Uling fra alarm hørtes i gangen, høylytt hundebjeffing og bildur rett utenfor tomta. Senere på dagen ble de drevet på flukt. Tomme strandstoler, bøker og verdisaker ligger ved bassengkanten og forteller hvor plutselig det hele skjedde.


Røyk stiger opp og det er nå uvisst hvor ungdommene befinner seg.

Alt dette er sant, utenom at ingenting stemmer. De tomme strandstolene skyldes lunsjtid og røyken kommer fra søppelbrenning. Vi er alle trygge på tomta og har det bare bra! Fortsatt ferietid og mye folk. Så bare ta det med ro der hjemme:)

Godt nytt år!

Utdrag fra andaktsbok av Hans Erik Nissen, 1. januar:
Et nytt år ligger foran. Mange tanker går gjennom vårt sinn. Hva vil året bringe? Vil det kommende året føre krig eller annen ulykke inn over oss? Midt i alt det vi engstes for eller håper på, er det noe som er viktigere enn alt annet. Det er spørsmålet om vår frelse. Ingen av oss vet om det nye årstallet kommer til å stå på vår gravsten. Vi vet heller ikke om Jesus kommer igjen dette året. Men ett kan vi være overbevist om: Det kommer en dag da alle andre spørsmål er likegyldige. Da dreier det seg alene om frelse eller fortapelse.

Du som er kristen: Bli bedre kjent med Jesus dette året og bli styrket i troen på han. Du vil ikke møte noe dette året som han ikke kan hjelpe deg gjennom!

Er du ingen kristen, må du be om at dette året må bli ditt frelsesår! La ham ikke søke deg forgjeves.

La oss be Gud om frelse, frelse for oss selv, for dem som står oss nær, for folket vårt og for misjonslandene Gud har gitt oss ansvaret for. Det nytter å be. Gud er en bønnhørende Gud - også i det nye året.